RADARPARET: Først var de enige, så var de enige om å være uenige. Nå er de visst bare uenige. John Fredriksen og Tor Olav Trøim på Tradewinds-festen i fjor. Foto: Nina Hansen
RADARPARET: Først var de enige, så var de enige om å være uenige. Nå er de visst bare uenige. John Fredriksen og Tor Olav Trøim på Tradewinds-festen i fjor. Foto: Nina HansenVis mer

Tuppen og lillebror

Hvis du virkelig er glad i noen: Si det med en milliard. Og så er det rett tilbake til business.

Kommentar

Vennskap må være noe svært verdifullt for kyprioter fra Etterstad og Sandefjord. Da Tor Olav Trøim, ektemannen til halvmilliardæren Celina Midelfart, i vår annonserte at han ville gi seg i rollen som John Fredriksens høyre hånd, var verdens sånn omtrent femtiende rikeste mann raus: Avskjedspresangen skal ha vært aksjer for 1,6 milliarder. Alle detaljer i transaksjonene er ikke kjent. men Trøim ervervet to millioner aksjer i Seadrill og tre millioner aksjer i Golar. Aksjene kom fra Fredriksen. Og børsmeldingen nevnte ingenting om at Trøim hadde betalt noe for de fem millioner aksjene.

Det var nitten år siden en 32 år gammel Trøim begynte hos Fredriksen. Han har tjent sin sjef godt. Siden den gang har pengebingen vokst fra tre små milliarder eller så til dagens hundre. «Fish and ships» - det var Trøims beskrivelse av Fredriksen-gruppens investeringer i 2009. De to tjente stort både på skipsfart og fiskeoppdrett. De lykkes med å bruke suksessoppskriften sin i stadig nye bransjer. Investorene sto i kø for å være med.

De har begge også blitt kyprioter underveis. Det kan jo ha noe med været å gjøre, men skyldes nok mer sannsynlig skattesatser. Dersom Fredriksen skulle hatt formuen i Norge, ville bare formuesskatten kunne kommet på en milliard i året. Det skulle tatt seg ut.

1 600 millioner kroner er jo mye penger. I disse dager skal riktignok Fredriksen selv være god for sånn rundt hundre milliarder. Hvis han får fire prosent rente på totalformuen, utgjør likevel ikke beløpet mer enn knappe seks måneder avkastning på Fredriksens aksjebinge. Men uansett, kan det i disse kretser tenkes en mer kjærlig måte å si takk for nitten år med god forretningsvennskap enn å gi fra seg penger man ikke er helt nødt til? 1,6 milliarder - det finnes knapt et mer rørende bevis på hvor verdifull Trøim var for Fredriksen.

Nå skulle Trøim få bedre armslag: Han skulle få kjøre sitt løp i Golar og ellers sitte i styret for Seadrill og Marine Harvest. Fredriksen skulle konsentrere seg om skipsrederi og de mange andre selskapene i porteføljen. Fredriksen hadde fortsatt en store aksjeposter i selskapet Trøim skulle legge strategien for. Men slike vennlige splitt skjer sjelden uten grunn. Trøim ville satse ekspansivt. Fredriksen ville konsolidere. Forbausende mange som skilles som venner blir raskt litt mindre venner straks de får litt avstand.

For business er business for John Fredriksen. Som forretningsmann er han så kjølig at han kunne fått Mr. Burns i The Simpsons til å virke sentimental. En av hans regler skal være at man alltid skal tenke som investor: Tror man pengene kan yngle bedre, eller sikres tryggere andre steder, skal de flyttes. Og siden Fredriksen ikke trodde på parhestens risikovilje i Golar, lempet han ut det aller meste av sine aksjer. De hadde jo steget kraftig i kurs siden nyttår. Det var et godt tidspunkt å selge. Trøim hadde valgt en for spekulativ strategi, forklarte Fredriksen til DN.

For Trøim må det ha vært vanskelig å tolke måten Fredriksen lempet ut aksjene i «hans» selskap som en tillitserklæring. Og hvis Fredriksen ikke signaliserer større tillit til hans business, hvorfor skal han da sitte i Fredriksens styrer? Fredag meldte Trøim at han trekker seg fra styret i Seadrill. Da falt verdien av Seadrill med fire prosent - eller sånn rundt fire milliarder. Samtidig stiger fortsatt kursen i Golar, der Fredriksen har solgt seg ned. Markedet tror på Trøim. John Fredriksen tror på John Fredriksen. Her bør det føyes til at John Fredriksen er så rik fordi han ofte har hatt mer rett enn dette nokså nevrotiske markedet.

Mange har tjent gode penger ved å være med på reisen. Fredriksen & Trøim har vært et lønnsomt par. Kristoffer Stensrud i Skagenfondene mener at fondene kan ha tjent sju milliarder på Fredriksen-sfæren. - De to burde fått Nobelprisen i økonomi, sa han til Dagens Næringsliv. Nå skal Trøim og Fredriksen hver for seg forske videre på hvor fulle bankkonti egentlig kan bli. Investorene må bestemme seg for hvem av dem de nå tror mest på, den risikovillige ungdommen på 51 eller den nå mer forsiktige pensjonisten John Fredriksen. Han fylte 70 år i vår, men kypriotisk pensjon er neppe nok for ham. .

Tuppen og Lillemor ble som kjent venner igjen. Det kan nok Trøim og Fredriksen bli også. De må bare begge ha tro på at det virkelig lønner seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.