Turbo-dyret er løs

Turboneger har sluppet løs dyret. Det er stort, svart og bjeffer som Ramones, Rolling Stones og Guns\'N\'Roses.

CD: To uker før «Party Animals» skal lanseres, er albumet lagt ut på Internett. Det er bare å fryde seg, for dette er ei plate Turbo-fansen garantert vil trykke til sitt bryst.

«Party Animals» ligger mye nærmere klassikeren «Apocalypse Dudes» (1999) enn «Scandinavian Leather» (2003).

I den grad det går an å fornye punkrock, viser Turboneger kreativ og energisk utvikling av sjangeren.

Klassisk rock-DNA

Albumet åpner med kaskader av gitarøs og helikopterstøy som gir meg en «Apokalypse nå»-følelse. Derfra går det bare én vei, rett opp. Turboneger er sønner av skomakeren og blir ved sin lest. Gutta vet hva de skal og kan, og gjør det til fingerspissene godt. Om «Party Animals» ikke helt kan sidestilles med den møkkete punkjuvelen «Apocalypse Dudes», så ligger den like bak.

For dette er sprudlende, selvsikkert, uforskammet frekt og drivende bra. Og en mer melodiøs utgave av bandet skal du lete lenge etter.

Dette låter umiskjennelig Turboneger, men jeg må likevel trekke fram et par band - først og fremst The Ramones. For dette er punkrock som er tuftet på energien og friskheten til avdøde Joey Ramone og co. At gutta er ektefødte barn av Rolling Stones og Guns\'N\'Roses, vil en DNA-prøve av plata avsløre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Få band - om noen - kan til de grader rocke på oppgåtte stier.

De beveger seg i et minefelt av klisjeer uten å detonere andre bomber enn dem de selv slipper ut.

Verdensklasse

Turboneger er med all tydelighet en dugnadsgjeng der alle løfter i lag. Låtene er vanedannende, kompet tungt og basalt og Hank von Helvete synger med kontroll, forakt og autoritet. Skal jeg trekke fram noe, så blir det den steintøffe gitarrekka til Rune «Rebellion» Grønn og Knut «Euroboy» Schreiner. Sistnevnte er noe så sjeldent som en virkelig gitarhelt.

Oppfinnsomheten i riffene og soloene på plata er det verdensklasse over.

«Party Animals» er på langt nær så episk og pompøs som «Scandinavian Leather», men bandet har likevel ikke helt forlatt sin melodiøse stormannsgalskap . Bandet leker med Kringkastingsorkestret og klisjeer - og framstår iblant som de reneste tegneserierockere - noe de vel også er, med et antrekk som utenfor scenen bare virker sykt.

Turbogutta er ikke purunge lenger. Det er likevel en frivol og frodig spilleglede over plata, som vanligvis kjennetegner langt yngre rockere på sin jomfruferd.

«Party Animals» er plata som kan gjøre Turboneger virkelig store internasjonalt.