Turboneger

Rocken døde ikke da Turboneger la inn årene med sin for lengst legendariske konsert på Oslo-klubben Mars 18. desember i fjor. Men at den fikk seg et alvorlig skudd for baugen kan det ikke være tvil om.

Eller tar jeg kanskje feil? Kanskje denne oppsummeringen og dokumentasjonen av en glitrende karriere og en dramatisk gravøl-turné tvert imot vil fungere som en livgivende kilde til inspirasjon for unge rockere med ønske om stiv gitarhals.

Kanskje bandet bak dette 15 spors (20 på vinylutgaven) støyende og ubehøvlete livealbumet spilt inn «between the lines in Hamburg and Oslo» vil bli stående som selve kroneksempelet på hvordan rocken ble stor, stolt og ublu igjen på slutten av 90-tallet.

Når umodne og overivrige journalister rundt 97 meldte at gitarhelten var død; kanskje var det en omgang Turboneger man fortjente.

Liveskiver er som regel noe ordentlig ræl. Etter å ha hørt «Darkness Forever!» vil folk si som avgått denim-fyrste Hertis: «Det finns to typer rock: dårlig rock og Turbo-rock.»

<B>UBHØVET:</B> Blir Turboneger stående som kroneksempelet på hvordan rocken ble ublu igjen på slutten av 90-tallet?