Turbonegers lydinferno

Norges beste liveband, kanskje - hadde det bare vært mulig å høre bandet gjennom lydinfernoet.

STAVANGER (Dagbladet): Ja vi elsker Turboneger. Det er klart vi gjør det. Det er umulig ikke å like dette outrerte bandet som rir klisjeene like godt som Kiss og Alice Cooper.

Turboneger er tegneseriefigurer. Gi dem til Hollywood, og vi får en kongelig cartoonmovie.

Lydvoldtekt

Er det for høyt, er du for gammel, var mitt mantra for 20 år siden. Og det er det fremdeles, men Turboneger ødelegger for seg selv med det lydnivået de presterte å grisebanke publikum med på turnéåpningen i går kveld. 

Det er klart rock\'n\'roll skal være mektig og fysisk. Trøkket skal sitte like mye i mellomgulvet, forårsaket av dype bassfrekvenser, som i øregangene.

Men når nivået blir så avsindig høyt, oppnår man bare en audiovisuell gruppevoldtekt av publikum. Det meste fortoner seg som en grøt av lyd, noe som gikk verst utover gitardetaljer og stuptøffe riff (jeg vet at de er der et sted) og Hank von Helvetes stemme.

Ny allsangvinner

Likevel, en Turbo-konsert er alltid morsom. Bandet vet å gi publikum underholdning, og det fikk vi. Gutta leverte en rekke låter fra sin blodferske og glitrende plate, «Party Animals», samtidig som vi også fikk servert høydepunkter fra bandets katalog.

Konserten ble sparket i gang med «All My Friends Are Dead», og dermed var sirkuset i gang. Til tross for det overstyrte lydhelvetet, var det likevel ikke vanskelig å få med seg at de nye låtene satt som et skudd.

«City of Satan» kan aldri ende opp som en ny «Erection», men den kommer til å bli en allsangvinner.

Turboneger består av voksne menn, men de utviser en rockattityde som unggutter. Å få dette velspilte og turboinjiserte laget i trynet, er tross alt en nytelse.

Stavanger:Tente turbonegere med lydproblemer.