Ture den lure

Media Holding het et selskap på Oslo Børs som slo seg opp på porno, Playboy og pent brukte leksikon. Nå er pornoen solgt, Playboy lagt ned og leksikonene makulert. Selskapet er i gjeldsforhandlinger, men gründerne er millionærer. For noen var det moro så lenge det varte.

Et av de gode rådene som gis i finanskretser lyder: Dersom en hyggelig mann står på et gatehjørne og vil selge deg hundrelapper for femti kroner, vær forsiktig. Men tilfellet Media Holding er enda rarere. Der sto en mann på et gatehjørne og solgte hundrelapper for to hundre kroner. Og folk kjøpte.

  • Sten Ture Jensen skapte seg en liten formue på å la kvinner redaktør-fronte erotikkblad som Lek og Cocktail. Så traff han to herrer som tilsynelatende hadde et stort talent for å selge pent brukte leksikon i ny-opptrykk. Selvsagt slo herrene snarest sine talenter sammen og gikk på børs.
  • Aksjonærer, fra Bjørn Dæhlie til aksjerev Torstein Tvenge, satset på aksjene. På det meste var Media Holding verd over 500 millioner kroner, uten at noen riktig kunne forklare hvorfor. 500 millioner er mer enn Gyldendal kostet på samme tid, og Gyldendal er et rimelig etablert forlag. Det er ikke lett å forstå hvorfor en pornohandler og to bruktleksikonselgere skulle være mer verd på sitt gode navn og rykte.

Tre som visste når man burde selge, var Ture Jensen og de to leksikonselgerne selv. De solgte aksjer mens kursen var høy og plasserte forhåpentligvis gevinsten på et trygt sted. For nå går aksjene i Media Holding i beste fall for noen ører.

  • Men Media Holding rakk også noen «transaksjoner». Selskapet startet gratisavisa Osloposten, tapte store penger på det, og solgte billig. I dag er Osloposten verdsatt til 40 millioner, og eies pussig nok av et selskap der samme Ture Jensen er storaksjonær. Media Holding fant så ut at Lek og Cocktail var en belastning, og solgte. Bli ikke forbauset hvis det viser seg at Ture Jensen står svært nær kjøperne. Tilbake i Media Holding lå norske Playboy, som Ture Jensen hadde en heftig drøm om å gi ut, men helst på andres regning. I bransjen Jensen kommer fra, regnes Playboy nærmest som et kulturelt alibi. Kjøligere hoder holder Playboy som en merkevare med framtida bak seg.

At leksikonene som forlagskometene i LibriArte skulle ha solgt, i virkeligheten mugnet usolgt på et lager utenfor byen, behøver knapt nevnes. Mange bitre aksjonærer skulle kanskje helst ha sett at Ture Jensen og Co. hadde ligget unna aksjemarkedet og holdt seg til en rensligere bransje. Porno, for eksempel.