OPPRØR: I Spania snakkes det om «turismofobi» blant de fastboende. Demonstranter i hovedgata Las Ramblas bærer et banner der det står: «Barcelona er ikke til salgs». De fastboende er i opprør mot alle feriegjestene som ødelegger byen deres og krever enda flere tiltak fra byens myndigheter. Foto: AFP / NTB Scanpix / LLUIS GENE
OPPRØR: I Spania snakkes det om «turismofobi» blant de fastboende. Demonstranter i hovedgata Las Ramblas bærer et banner der det står: «Barcelona er ikke til salgs». De fastboende er i opprør mot alle feriegjestene som ødelegger byen deres og krever enda flere tiltak fra byens myndigheter. Foto: AFP / NTB Scanpix / LLUIS GENEVis mer

Turismofobi og raseri

Ferielivet er globalisert, og stadig flere kan reise utenlands billig. Men i vertslandene reiser de fastboende seg i opprør mot de fremmede, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Denne sommeren har vi sett politiske opprør fra de innfødte flere steder i Europa mot hordene av feriegjester, som med sine mangeartede nytelser påfører vertssamfunnet store skader på mange felt. I Spania er motstanden først og fremst stor i Barcelona og på Balearene, men også i Donostia (San Sebastián) og i Santiago de Compostela. I Italia er det Venezia, Firenze, Roma, Milano og Cinque Terre. I Kroatia er det Dubrovnik og øya Hvar. I Hellas er det Santorini. På Island er det Reykjavik og Borgarnes. I Lofoten i Norge har det også vært klager; riktignok er påstanden om en million årlige besøkende der overdrevet, men «det bare virker sånn». Lista over steder med et voksende hat mot inntrengerne er mye, mye lenger.

Bare antallet besøkende overgår langt hva naturen, kulturen og samfunnet kan tåle, kostnadene ved all slags slitasje er for stor og de samlede utgiftene står ofte ikke forhold til inntektene. På toppen av dette kommer de fremmedes oppførsel, som på ulike vis bryter med de fastboendes dagligliv.

I spanske aviser skrives det om «turismofobi». I Barcelona gikk fire maskerte personer til angrep på en turistbuss, stakk hull på dekkene og malte et slagord på panseret i slutten av juli: «Turismen dreper våre nabolag!» Arran, ungdomsbevegelsen til det ytterliggående uavhengighetspartiet CUP, tok på seg skylda. På husvegger står slagord som «Turister er terrorister!». I La Barceloneta, hvor den lille bystranda ligger, står et skilt: «La Barceloneta er et nabolag ikke et feriested!» Nylig stormet fastboende stranda for å jage vekk fyll og bråk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Son Espases, universitetssjukehuset i Palma de Mallorca, er verdensledende på å lege skader etter «balconing», ei hovedsakelig britisk idrettsgrein som består i å hoppe fra en balkong til en annen eller til et badebasseng. En rapport offentliggjort i mars, om 46 pasienter innlagt fra 2010 til 2015, tegner et bilde av utøverne: De er gjennomsnittlig 24 år gamle, 60,8 prosent briter og samtlige dritings. Tre har mistet livet hittil i sommer. Fra Magaluf, et samlingssted for utagerende ungdomsferie på Mallorca, kan en ta en såkalt «fylleseilas» i båt, en får tre timer med full musikk og drikking uten stans for 55 euro.

Øya Hvar i Kroatia, med rundt 11 000 innbyggere, hadde i fjor 700 000 overnattingsdøgn fra turister og 200 000 dagsbesøk. Mens det før kom et lite antall gjester fra overklassen med sine båter til øya, kommer det nå flokker på hundrevis av unge med festbåter, som har drukket alkohol hele dagen før de kommer i land og vandrer rundt hele kvelden og natta. I år har myndighetene innført bøter for å gå rundt i bar overkropp og for å spise, drikke, sove eller etterlate avføring og urin på offentlig sted. De fastboende er lei av å våkne og finne døddrukne sovende på trappa si eller finne trappa brukt som do.

Opplagt er det noen luringer blant de fastboende som gjør god butikk på utagerende festing, og opplagt er det et ansvar for myndighetene å gjøre noe med dette. Men når feriegjestene er mange nok er det ikke lett. En kommune på Algarve-kysten i Portugal forsøkte for noen år tilbake å nekte briter adgang, men sånt er ikke lov i EU.

Det overveldende antallet fremmede ødelegger boligmarkedet i Barcelona og på Balearene. De flytter inn i leiligheter som er omgjort til korttidsleie, og de innfødte jages ut fordi husleia drives opp eller fordi de orker ikke å bo i et ødelagt nabolag. De historiske bydelene tømmes for fastboende. I sommer er det innført forbud mot nye hoteller i midtbyen i Barcelona, og kommunestyret har stengt 2332 leiligheter som ulovlig har vært utleid til turister. På Balearene er det vedtatt et tak på 623 624 lovlige overnattingssenger, som etter hvert skal senkes til en drøy halv million. De portalene på internettet som formidler ulovlige korttidsleiligheter kan, som i Barcelona, ilegges kjempebøter.

Masseturisme er ikke lenger bare pakketurer med fly og hotell. Med billige flyreiser kommer folk aleine, i par eller små grupper. Gjennom portaler på internettet bestiller de leilighet eller rom, ofte utenom reiselivsnæringa. Ferielivet er globalisert på sitt vis. Og så legger de store cruiseskipene til land med sine passasjerer. Spania tar imot 3,6 millioner av dem på seks måneder. De sover og spiser om bord og legger lite penger igjen. Venezia er redd for å bryte sammen når de 55 000 innbyggerne i år skal tåle 20 millioner turister, mange av dem fra cruiseskip. I Dubrovnik overvåkes gamlebyen med kameraer for å kunne stenges når det kommer for mange strømmende inn dit.

Spania er masseturismens pionér, det første landet i verden som i et år mottok flere feriegjester enn sitt antall innbyggere. I år ventes landet med 46,5 millioner innbyggere å motta flere enn 80 millioner turister. «Hvor mange turister er det plass til i Spania?» spurte avisa El País her om dagen. Der er dette sommerens store politiske stridsspørsmål.

Men samtidig: Feriegjestene hjalp Spania ut av den økonomiske krisa, og turistnæringa står i år for 11,2 prosent av brutto nasjonalinntekt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook