Turistene fikk ikke se «Skrik». Begynte å gråte

Til Munchmuseets store sorg og fortvilelse er «Skrik» malt på papp som brytes ned i møte med lys, og lys trengs for å stille ut maleriet.

SKRIK: Edvard Munchs «Skrik» er malt på papp. Munchmuseets ene versjon av bildet er datert til 1910, og ble stjålet i 2004. Dagbladet har fått eksklusivt innpass inn i det aller helligste - Munchmuseets kunstmagasin, der kunstverkene har sitt hjem. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SKRIK: Edvard Munchs «Skrik» er malt på papp. Munchmuseets ene versjon av bildet er datert til 1910, og ble stjålet i 2004. Dagbladet har fått eksklusivt innpass inn i det aller helligste - Munchmuseets kunstmagasin, der kunstverkene har sitt hjem. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

- Vårt inntrykk er at når turister er i Oslo, har mange av de en forventning av å kunne se «Skrik». Litt som å besøke Louvre og forvente å få se Mona Lisa, sier kommunikasjonssjef Sonja Birch-Olsen hos VisitOslo.

Hun forteller at mange besøkende blir skuffet når de forstår at de ikke kan se «Skrik», og heller ikke så mye annet av Munchs kunst i Oslo om dagen, ettersom Nasjonalmuseet er stengt, og Munchmuseet har andre typer utstillinger med lite Munch. Turistene som kommer innom ved Oslo Visitor Centre får informasjon om hva de kan forvente.

- De aller fleste tar skuffelsen med fatning, men det var faktisk et italiensk par innom oss for ikke så lenge siden som ble så skuffet at kona begynte å gråte, forteller hun.

Ingen «Skrik»

For øyeblikket er det nemlig ikke et eneste «Skrik» oppe på veggene hos verken Munchmuseet eller Nasjonalmuseet. Deler av Munchmuseets samling er for tida i Storbritannia, der dronning Sonja tirsdag åpnet en stor utstilling på British Museum. En av museets mindre utgaver, en grafikkversjon av «Skrik», er blant høydepunktene.

- Jeg tror det er veldig mange som kommer og som i årevis har ønsket å se og oppleve «Skrik» i Oslo. Da er de kanskje ikke klar over den kraften og de følelsene som er knyttet til den opplevelsen, sier Gitte Skilbred til Dagbladet.

Som kommunikasjonsdirektør har hun gjennom åra sett mange gjester komme til Munchmuseet på Tøyen. Noen av dem fikk aldri sett det verdenskjente maleriet.

- Vi opplever ofte når vi ikke har «Skrik» oppe, at det er mange som blir skuffet, og kanskje til og med frustrerte og sinte. Mange reiser langt - som fra Japan, Kina og USA - og har kanskje store forventninger til Oslo-turen. Så får de da kanskje ikke se det de har håpet og gledet seg til i mange år.

«SKRIK»: I Munchmuseets magasin er de nøye med hvordan de behanlder «Skrik» av Edvard Munch. Reporter: Mathilde Lea. Video: Christian Roth Christensen. Klipp: Ingebjørg Iversen Vis mer

- Sorg og fortvilelse

Munchmuseets hovedversjon av «Skrik» skal stilles ut her hjemme i Norge fra og med 11. mai i år i den siste store utstillingen på Tøyen, som har fått navnet «Exit».

Når den er over, får ikke publikum sett «Skrik» før museet er installert i det nye bygget i Bjørvika. Det har sine grunner at maleriene ikke henger oppe oftere, kan konservatorene Magdalena Godzimirska og Inger Grimstad ved Munchmuseet fortelle.

Etter årevis av arbeid med Munchmuseets samling, har de to et tett forhold til maleriet. De kjenner «Skrik» millimeter for millimeter. De kjenner til hvordan materialene påvirkes av ytre forhold.

- Det er vår store sorg og fortvilelse at «Skrik» er malt på papp. Fordi pappen brytes ned i møte med lys, og lys må man ha for å se bildet. Det medfører store begrensninger på hvor mye vi kan vise bildet, forklarer malerikonservator Inger Grimstad til Dagbladet.

KONSERVATORER: Papirkonservator Magdalena Godzimirska og malerikonservator Inger Grimstad har et tett forhold til Skrik, som de har undersøkt millimeter for millimeter. Foto: Christian Roth Christensen
KONSERVATORER: Papirkonservator Magdalena Godzimirska og malerikonservator Inger Grimstad har et tett forhold til Skrik, som de har undersøkt millimeter for millimeter. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Eksklusivt besøk

Vi befinner oss dypt inne i Munchmuseets kunstmagasin. Inn hit slipper bare et begrenset antall mennesker. Kjølig luft omslutter de hundrevis av Munch-verkene som har tilhold her. Rett framfor oss, på sin faste magasinplass, henger Munchmuseets malte «Skrik» fra 1910. Det har nylig kommet tilbake fra en utstilling i Japan.

PASTELL-SKRIK: Pastellversjonen fra 1893 skal pakkes ned og sendes til Moskva. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
PASTELL-SKRIK: Pastellversjonen fra 1893 skal pakkes ned og sendes til Moskva. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Til venstre ligger det som populært kalles «Pastell-Skrik» fra 1893: det aller første av Munchs «Skrik»-varianter. Det skal sendes av gårde på utstilling til Moskva.

I løpet av ti år kan hvert bilde henge oppe på tre utstillinger på tre måneder hver. Resten av tida må maleriene oppbevares i mørke, og i både temperatur- og klimakontrollerte omgivelser.

- Det er for å bevare bildene lengst mulig. Nå er det sånn at man har et ønske om å kunne vise et «Skrik» til enhver tid i det nye museet i Bjørvika, forteller Grimstad.

MAGASINET: «Skrik» har fast plass i Munchmuseets kunstmagasin. Her «bor» de to hovedversjonene sammen med mange andre av Edvard Munchs kjente originaler. Foto: Christian Roth Christensen
MAGASINET: «Skrik» har fast plass i Munchmuseets kunstmagasin. Her «bor» de to hovedversjonene sammen med mange andre av Edvard Munchs kjente originaler. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Det krever at lysforholdene legges til rette i det nye museet. For å gjøre det, har museet prøvd flere ulike løsninger. I dag bruker blant annet lys med halvert intensitet, for å fordoble utstillingstida. Alle versjonene må skånes for lys, siden alt er malt eller tegnet på papir.

STOR SAMLING: Munchmuseet har 1156 malerier, i alle slags tilstander. Noen var nær ødelagt allerede på Munchs tid. Foto: Christian Roth Christensen
STOR SAMLING: Munchmuseet har 1156 malerier, i alle slags tilstander. Noen var nær ødelagt allerede på Munchs tid. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

- Alt brytes ned på den samme måten. Det at pappen brytes ned, er vår største utfordring, slår Grimstad fast.

- Kan det komme til et punkt i framtida hvor man ikke kan vise Skrik lenger?

- Det vil tida vise, vil jeg si. Det er jo det vi prøver å unngå, ved å porsjonere det ut. Strekke tida, og bevare det for framtidige generasjoner.

Fugleskitt, vær og vind

Munchmuseets samling består av 1156 malerier, med alle slags kategorier av tilstand: fra «nærmest total ruin» til «mint condition», ifølge konservatoren.

- Det handler om forskjellige ting: hvilke materialer kunstverkene er bygget opp på, og hvordan de er blitt behandlet. Munch behandlet kunstverkene sine ganske røft til tider. Det er det mange bilder som lider under.

SKJOLDER: Den største skaden på «Skrik» fra 1910 er den store skjolden nede i venstre hjørne, hvor det ble sølt en ukjent væske i løpet av de to åra maleriet var borte. Foto: Christian Roth Christensen
SKJOLDER: Den største skaden på «Skrik» fra 1910 er den store skjolden nede i venstre hjørne, hvor det ble sølt en ukjent væske i løpet av de to åra maleriet var borte. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Munch skal ha stilt bildene sine utendørs, eksponert for vær og vind. Flere originale fotografier fra den tida viser nettopp det: kunstverk utendørs, delvis dekket av snø, forteller konservatoren. Mange av bildene har fugleskitt på seg. Andre beretninger forteller at Munch feide snø vekk fra sine egne verker, eller at det sto malerier i epletrærne på Ekely.

- Det er ingen tvil om at bildene tar skade av det. Men hva som kan ha vært årsaken til det, og hvor bevisst det har vært, det er man ikke helt sikre på.

Nasjonalmuseets «Skrik»

Nasjonalmuseet sitt «Skrik» har vært utstilt nærmest kontinuerlig siden det ble malt i 1893 og stilt ut i Berlin samme år. Det har stort sett vært tilgjengelig for publikum, ifølge kommunikasjonsdirektør Eirik Kydland.

- Nasjonalmuseets «Skrik» vil få en sentral plassering det nye Nasjonalmuseet som åpner til neste år. Også denne versjonen av verket er skjørt, og krever særlig oppsyn, og har derfor ikke vært lånt ut siden 1994, men har stort sett hengt permanent fremme for publikum i Nasjonalgalleriet, skriver han i en epost til Dagbladet.

I et intervju med Morgenbladet sier Nasjonalmuseets konservator Thierry Ford at han er innforstått med at bildet neppe kan vare for alltid, men mener det bør overleve alle som har sett det i det gamle museet.

- Hvis vi holder det i en bra klimaramme og passer på det nøye, med riktig temperatur, luftfuktighet og spesielt redusert lys, da … Vi klarer ikke å stoppe nedbrytningen, men det kommer til å vare i hvert fall flere hundre år til, sier han.