KOMMENTARER

Turistenes forbannelse

Dersom alle folk på jorda hadde de samme mulighetene til å dra på ferie i utlandet som nordeuropeerne, ville planeten trolig bryte sammen.

INNVANDRINGSTAK: På en balkong i bydelen Barceloneta i Barcelona henger et krav om tak på antallet korttidsutleide leiligheter. Innbyggerne vil ha en slags innvandringsstopp for rike utlendinger som ødelegger byen under sine kortvarige opphold. Foto: Quique García / AFP / NTB Scanpix
INNVANDRINGSTAK: På en balkong i bydelen Barceloneta i Barcelona henger et krav om tak på antallet korttidsutleide leiligheter. Innbyggerne vil ha en slags innvandringsstopp for rike utlendinger som ødelegger byen under sine kortvarige opphold. Foto: Quique García / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

I 2018 nådde antallet turister i verden 1,4 milliarder, ifølge Verdens Turistorganisasjon (UNWTO), som ligger under FN. Tallet gjelder reisende som krysser ei landegrense og overnatter. Det er dobbelt så mange som i 2000 og fire ganger så mange som i 1980. 55 prosent av dem drar på fritidsreise og 13 prosent på arbeidsreise. I 2030 vil tallet nærme seg 2 milliarder, ifølge prognosene.

I riktig gamle dager var feriereiser eller intellektuelle dannelsesreiser noe overklassen syslet med. Nå er dette noe alle kan unne seg, og til de mest kjente reisemålene kommer de utenlandske gjestene i horder. Men alt snakket om «demokratisering» av reiselivet er løgnaktig, det gjelder bare i rike land. Dette er bare mulig for mindre enn sju prosent av jordas innbyggere, skriver sosiologen Bernard Duterme i den franske avisa Le Monde.

Disse reisende folkemassene samler seg på noen få utvalgte reisemål, 95 prosent av dem samler seg på mindre enn fem prosent av planeten, som svært ofte sliter på mange vis med fullstendig overbelastning. Antallet besøkende overgår langt hva naturen, kulturen og samfunnet kan tåle. Slitasjen fra de fremmede er stor, og uansett om gjestene legger igjen noen penger, så er det innbyggerne som må betale vedlikehold og utbygging. De samlede kostnadene står ikke alltid i forhold til inntektene. Og de tilreisendes oppførsel bryter ofte med de fastboendes dagligliv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer