Turistshow

I hundrevis av år danset sigøynerne sin egen smertefulle og melankolske flamenco og ble sett ned på. Med dagens underholdningsindustri er det annerledes. Den handler raskt og kontant, og tar det den trenger.

Først etter 1. verdenskrig fikk flamencoen en viss respekt, mye takket være dikteren Garcma Lorca.

Med Bizets verdenskjente opera basert på Prosper Mérimées novelle om sigøynerkvinnen Carmen som påskudd og basis for en syltynn handling, presenterer produsenten Michael Brenner nå verden for flamencoshowet «Carmen».

Intetsigende

Denne uka besøker Spanish Dance Theatre Oslo Konserthus. Forestillingen er like militant imponerende som de utallige Riverdance-showene, og som «danseteater i to akter» akkurat like intetsigende.

Nå har selvsagt koreografen og iscenesetteren satset for fullt på store doser temperamentsfull, såkalt spansk erotikk. Spørsmålet blir om teknisk perfekt akrobatikk er spesielt sensuelt? Første akt - eller rettere avdeling - er en langtekkelig oppvisning av de samme trinnkombinasjonene. Og om danserne trår til akkurat hvor og når det skal være, står forestillingen omtrent på stedet hvil. Som danseteater er det først og fremst kjedelig gammeldags med overfylte massescener hvor ingen har noe å foreta seg under solistenes oppvisninger. Lyssettingen er glorete som en brosjyre for billige sydenturer, og røykmaskinene damper lidenskapelig i vei. Scenografien eksisterer så å si ikke, og kostymene er svært fargerike.

«En resignert rase»

Først i 2. avdeling får kveldens Carmen (Trinidad Artiguez) utfolde seg i dramatiske oppgjørsscener med Don José, hengivent danset av praktfulle Javier Palacios. Likevel blir Carmens tragedie i showversjon svært så melodramatisk.

Dyktige sangere og sterke dansepersonligheter som Fernando Solane, Francisco Guerrero, Maria Luisa Mateos Diaz og ikke minst Rosa Jumenez redder kvelden.

I festprogrammet (stort og stappfullt av trykkfeil og andre feil) kan man ikke lese seg til hvem som danser tittelrollen, men derimot den manglende handlingen, og dessuten at sigøynere tilhører en resignert rase. Så vet vi det.

EN SPANSK EN Sigøynere er show. Spanish Dance Theatre gjester Oslo Konserthus med en kommersiell «Carmen».