Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Reiselivsøkningen

Turistskatt er ikke løsningen

Skal hotellene få en ekstra skatt, mens Airbnb og cruisegjester får slippe?

SIDESPOR: Diskusjonen om turistskatt er et sidespor som skygger for en langt viktigere diskusjon som handler om lover og regler for besøksforvaltning rundt om i Norge, skriver innsenderen. Her er cruiseskip på besøk i Ålseund. Foto: Halvard Alvik / NTB Scanpix
SIDESPOR: Diskusjonen om turistskatt er et sidespor som skygger for en langt viktigere diskusjon som handler om lover og regler for besøksforvaltning rundt om i Norge, skriver innsenderen. Her er cruiseskip på besøk i Ålseund. Foto: Halvard Alvik / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
Kristin Krohn Devold
Kristin Krohn Devold Vis mer

Dagbladet belyste nylig med artikkelen «Lei av turisme – nok er det nok!», at på enkelte steder – som i den lille bygda Hoddevik, har tallet på tilreisende blitt så stort at det utfordrer områdets tåleevne og skaper misnøye hos lokalbefolkningen.

Det er ikke et slikt reiseliv vi skal ha. Reiselivets vekst må skje i harmoni med både lokalbefolkning og økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft.

Disse utfordringene må løses. Men, løsningen er ikke en turistskatt lagt på overnatting. Overnattingsbedrifter som hotell og camping betaler allerede skatter og avgifter, og mange vil ha problemer med å øke prisen – særlig i lavsesong. Som driveren av surfepensjonatet i Hoddevik selv uttaler: «Jeg kan jo bli nødt til å øke prisene, og det er jo allerede dyrt her. Jeg vil at det skal være overkommelig å oppleve Hoddevik, ikke bare for de rike».

Dette er et viktig poeng, for det skal være overkommelig å oppleve Hoddevik – også for oss som bor her i Norge. I diskusjonen om turistskatt må vi huske på at 7 av 10 kommersielle overnattinger i Norge er nordmenn – ikke utenlandske turister.

Ordet turist blir misvisende i debatten om hvordan vi skal tilrettelegge for flere parkeringsplasser, bedre søppelhåndtering og toaletter. Det blir mer riktig å bruke ordet besøkende, som i hovedsak er nordmenn på ferie i Norge, på egen hytte, en konferanse på et hotell, eller familiebesøk. 

Skal alle nordmenn som drar på ferie eller en konferanse med jobben, og som bor på hotell, få en ekstra skatt? Skal det skilles mellom hytteovernattinger, leilighetsovernattinger, hotellovernattinger og Airbnb-overnattinger?

Skal Airbnb, verdens største «hotellkjede», slippe å betale ekstra skatt, mens hotellene, hvorav mange sliter økonomisk (gjennomsnittlig driftsmargin for overnattingsbedrifter ligger på 0 prosent), skal få en ekstra skatt? Skal cruisegjestene, som vi vet skaper press og misnøye hos lokalbefolkningen, slippe å betale ekstra skatt? Urimelighetene her er grunnen til at Stortinget sa klart nei til turistskatt i 2017. 

MØRK TURISME: Er du lei av strandliv og lange køer? Kanskje mørk turisme er noe for deg. Video: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

En bedre og mer treffsikker løsning, er at de kommunene som opplever utfordringer med stort besøkstrykk, benytter seg av brukerbetaling på for eksempel parkering, for å finansiere  fellesgoder som behov for flere parkeringsplasser, renovasjon og toaletter.

Vi slår ring om allemannsretten, men mener man må kunne diskutere en rett til adgangsbegrensning på noen pressområder. Kommunene kan, slik man har gjort i Stryn, innføre midlertidige teltforbud for å beskytte naturområder. Videre gir friluftsloven § 14 og 15 at kommunen sammen med grunneier både kan kreve avgift for adgang og regulere ferdsel på et område. Der det er nødvendig må denne retten tas i bruk.

Diskusjonen om turistskatt er et sidespor som skygger for en langt viktigere diskusjon som handler om lover og regler for besøksforvaltning rundt om i Norge. Det er for eksempel kommunene sitt ansvar å tilrettelegge for nok brukerbetalte parkeringsplasser. Samtidig er det gode grunner til å ta en gjennomgang av kommuneoverføringene fra staten, for å øke vektleggingen av besøkstall (og hytteinnbyggere) som et tillegg til innbyggertall, når midler skal fordeles.

I verdensarvområdet for Vestlandsfjordene har holdningen fra ordførerne vært å ikke innføre skatt på overnatting, men heller se om de transportleddene som bringer store turiststrømmer på korttids gjennomreise kan pålegges en form for brukeravgift (cruise og store bussmengder fra cruiseskip mm).

Der er holdningen at de ønsker seg flere langtidsgjester på hytter og hoteller, som skaper arbeidsplasser i bygda, og som genererer skattepenger til kommunen.

Den næringen som i dag betaler alle lovpålagte skatter og avgifter, og som har bidratt med økende sysselsetting og verdiskaping i hele regionen, bør ikke får en ekstra, urettferdig skatt på toppen.  

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!