Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Turistvei versus pilegrimsvei

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RUSLE ELLER KJØRE: Miljøvernminster Helen Bjørnøy ber folk om å la bilen stå og legge feriereisen til Norge for å redusere klimautslippene. Det er et prisverdig forslag.Men samtidig ser vi at Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet stimulerer til økt privatbilisme i det såkalte «Turistveiprosjektet» (Dagbladet 28 september). Det legges opp til å «heve kvaliteten på avstikkere i Norge der en vil oppleve norsk naturs storslåtte egenart», og å «gjøre landskap og natur tilgjengelig». «Mange norske veistrekninger går gjennom en tunnel av skog. Når den hugges ned ser man plutselig landskapet», skriver de.

INNEN 2015 skal sårbare landskaper gjøres til turistmagneter: Rondane, Valdresflya, Ryfylke, Geiranger, Trollstigen, Senja, Andøya, Varanger, Havøysund og så videre. Prislappen er satt til 1, 2 milliarder kroner. Mitt spørsmål er hvorvidt prislappen ikke blir mye større i form av forurensing, trafikkskadde og støy.Vi hører at klimaendringene vil koste verden mer enn to verdenskriger og 30-åras økonomiske depresjon til sammen. Det går fram av en rapport som Verdensbankens tidligere sjefsøkonom Nicholas Stern nettopp la fram. Veitrafikken i Norge er i dag hovedgrunnen til at vi ikke greier å nå vårt nasjonal mål når det gjelder utslipp av nitrogenoksyder. I tillegg er mer enn 700.000 mennesker i dag utsatt for helseskadelig luftforurensning på grunn av veitrafikk.

VI MÅ GÅ andre veier, bokstavelig talt - veier som er miljøvennlige, veier som ikke er asfalterte. Vi må begrense bilbruken, og heller stimulere til å bruke kroppen. Norge opplever en fedme-epidemi, og mosjon og trening er bedre enn å tilrettelegge for turistpreget bilbruk i noen korte feriemåneder. Vi har mer enn 2000 km med pilegrimsveier i fineste natur, en del av disse er stier i vakre dalfører og på høyfjell, men vandringsrutene er også lagt til offentlige veier. Flere av disse veiene er imidlertid trafikkfarlige for fotfolket. Hvorfor har ikke Statens vegvesen sikret og utviklet ferdselen langs pilegrimsveiene, en ferdsel som både er miljøvennlig og helsebringende? En kontrollert utvikling av pilegrimsveiene kan gi levende bygder, vandrerne krever ikke nedhugging av skoger, heller ikke store økonomiske investeringer, snarere et beskjedent vedlikehold av stiene. At vandreveiene ligger nær jernbanenettet frir til bruk av NSB. Nok en miljøgevinst.

EUROPEISKE LAND som Spania, Frankrike, Portugal, Sveits og Tyskland bruker store midler på å rehabilitere gamle (pilegrims)veier, og gjøre dem vandringsvennlige i tråd med de tanker som gjelder for geoturisme. Kultur og natur kommer aller nærmest om man selv er i aktivitiet i den, og ikke bare betrakter det hele fra et bilvindu som det planlagte Turistveiprosjektet legger opp til. Det fremstår som miljøfiendtlig og sløsete.

Hele Norges coronakart