Turnerte sabla godt

Smalere? Mindre folkelig? Ja, men den første halvtimen med «Tre brødre som ikke er brødre» var noe av det sært beste jeg har sett av Eia og Tufte Johansen pluss Antonsen.

TV: Det var pinlig morsomt da selveste hoved-Lena fra «Døden på Oslo S» fikk sitt lenge etterlengta comeback i tv-ruta i Eias skjøgesløse skikkelse under vignetten «Lena treffer ekskjærester». DumDum Boys-vokalist Prepple Houmb var første eks, og replikkene her var så Norsk Film-gatelangs så det gjorde godtvondt...Men, før det, skapte Eia en ny venn, stuntreporteren Kim. Her kan trioen få et samlet albionlaug på nakken. Uten grunn. Kim er en sann antihelt.Deretter ramlet det stramt av gårde med meget høy komifaglig standard. Møtet med munnspillkonge Sigmund Groven, og lærlinger Arnfinn Lågestad, vil på sikt kunne få nasjonalsviska «Vårsøg» inn på listene igjen. Innslaget med John G. Bernander (Tufte) ble for langtekkelig, mens sidemålsmafiaen nok allerede har begynt å kvesse pc-pennen etter «Norge i dag»-innslaget. Gjennomgående gode replikker og stram regi. «Tre brødre som ikke er brødre» ble faktisk fire også, den siste heter Knut Arild Hareide.Eia og Tufte begynner å få en ganske bra komi-cv med «Lille Lørdag», «Åpen Post», «Ut i vår hage» og «Team Antonsen». Jeg var av de skeptiske da de dro inn Atle Antonsen, men selv den verste kan ta fullstendig feil. Antonsen gir de to tufsene ironisk mandighet og musikalitet. Synd at Goggen Bernander og Kristopher Schau ikke er på talefot, han var en frisk og nødvendig villstyring i den etter hvert så gryende norske Monty Python.Eia og Tufte Johansen legger ikke skjul på at de smått legendariske britene er et av deres forbilder. Og i det eiatufteantonske univers bedrives det også gradvis mer og mer særegne slapstick-humor som vel må treffe både akademia og oss med kveldskurs i sveis og smil. Sånn som i går. Dette var senpubertalt hygge.