Tusen kroner for en revejakt

Det er ikke alltid like lett å bli klok på litterære verdier. Boksamler og tidligere antikvarbokhandler Per-Otto Lövstad har i bokstavelig forstand satt pris på det tjuende århundrets norske skjønnlitteratur.

I samarbeid med Cappelens Antikvariat har han laget en katalog med et representativt utvalg av førsteutgaver av norsk skjønnlitteratur fra år 1900 og fram til i dag. Med priser. Og samlerne? Ja, de har ventet i spenning.

- Noen av bøkene har vi faktisk måttet selge allerede før katalogen nå kommer ut.

Per-Otto Lövstad forklarer hvordan enkelte samlere har fulgt nøye med, og mast om å få kjøpe etter hvert som han har fått tak i nye spennende førsteutgaver. Jakten på bøkene har pågått i to år, og bøkene er samlet fra hele Norden.

- Hvordan startet dette?

- Jeg ønsket å samle de viktigste skjønnlitterære verk fra vårt århundre. Et mål har vært å finne bøker med vareomslag. Uten vareomslaget er ikke en bok komplett, og prisen synker med cirka nitti prosent. Bøker med både vareomslag og dedikasjon er toppen. Jo tidligere dedikasjonen er skrevet i forhold til utgivelse, jo bedre - og dyrere. Hvis dedikasjonen i tillegg er skrevet til en annen forfatter, og før utgivelsesdatoen, er det aller best og aller dyrest.

I katalogen finner vi blant annet en av de første bøkene til Ingvar Ambjørnsen, «Den siste revejakta» fra 1983. Omslaget er laget av Klaus Nordby, og boka er svært vanskelig å finne i førsteutgave.

1333 boktitler

Både Lövstad og Jørgen Cappelen ved Cappelens Antikvariat er tydelig stolte av den ferske katalogen. Og det med god grunn. Hele 1333 boktitler har de klart å samle til dette prosjektet.

- Vi håper katalogen kan bli en referansebok i en periode framover, sier Cappelen. Han fortsetter:

- Dette er Lövstads hjertebarn. Vi har ønsket å anerkjenne bredden av norsk skjønnlitteratur i vårt århundre, og ikke bare framheve «de fire store» fra det forrige. Vi har så mange gode forfattere som bør komme tydeligere fram.

- Hvilke vurderingskriterier har dere anvendt når dere har satt pris på bøkene?

- Tja.

Lövstad drar litt på det. Han er helt klart en «kjenner».

- Vi har brukt skjønn. I tillegg har vi sett litt på tendenser, og på hva slags priser bøkene har hatt tidligere. De prisene vi har satt i katalogen, er gjennomgående høye. Det har vi gjort for å bevisstgjøre folk, og for å prøve å gjøre det litt mer attraktivt å selge bøker.

- Er det ikke smertefullt å selge bøkene igjen, når du har samlet så mange spesielle førsteutgaver?

- Å jo! Det er vondt å selge hvis ikke bøkene kommer til de rette personene. Men, når bøkene kommer til ekte samlere, er det godt å selge. Det er viktig at folk som brenner for noe, får det de ønsker.

Rettssaken mot Hamsun

Lövstad forteller at han ikke har klart å la være å selge enkelte av bøkene underveis. Blant annet er katalogens dyreste oppføring - saksdokument fra rettssaken mot Hamsun, med Hamsuns egne kommentarer - allerede solgt. Det var helt riktig å selge den, sier Lövstad.

- Hva med litterær kvalitet? Har det overhodet noe å si for prisvurderingen?

- Selv om rene, pene, hele vareomslag er ekstremt viktig, har selvsagt også innholdet i bøkene noe å si for prisen. Det er ekstra gøy i de tilfellene hvor både utseendet og innholdet er bra, som for eksempel Johan Borgens «Lillelord». Den er fantastisk. Tarjei Vesaas har skrevet flotte bøker, «Fuglane» er min favoritt. Grunnen til at Vesaas' bøker er priset lavt, er de kjedelige omslagene. Og alle er like!

Pene og sjeldne

Pene bøker skal koste mye, ifølge Lövstad. Det samme gjelder hvis de er veldig sjeldne.

- Ta for eksempel Sigrid Undsets bøker. Alt som kom ut før «Kristin Lavransdatter», vil samlerne ha. Men etter «Kristin Lavransdatter» kom bøkene hennes i så enorme opplag at de ikke er interessante som samlerobjekter. Sigrid Undset er en forfatter som leses mer enn hun samles, sier Lövstad.

- Likevel høres det ut som utseendet og kvaliteten på vareomslaget er det viktigste?

- Det at en bok er komplett er viktig, men det er også viktig at den er original innholdsmessig. Det bør ikke ligge en konflikt i de to uttrykkene, sier Jørgen Cappelen.

Lövstad legger til at også unge aktuelle forfattere som Tone Hødnebø, Merete Lindstrøm og Nikolaj Frobenius er tatt med i katalogen. - Det er fordi vi regner med at disse forfatterne kommer til å bli stående som viktige fra vårt århundre.

- Er dette er en slags litteraturhistorie i kroner og øre?

- Ja, du kan godt si det sånn, sier Cappelen. De to bokherrene smiler og nikker.