Tusen løgner og en sannsigerske

En selvbiografi om kamp, revolusjon og håp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: I likhet med Scheherazade i «Tusen og en natt», som hver natt må dikte opp en ny historie for å unngå halshogging, har menneskerettighetsforkjemper Shirin Ebadi gjennom sitt voksne liv vært nødt til å fortelle for å overleve. Forskjellen er at Ebadi sier den brutale sannheten, og at virkelighetens sultan - det iranske geistlige teokratiet - ikke lar seg sjarmere.

Fra miniskjørt til skaut

Hennes memoarer tar oss med fra en liberal oppvekst i Teheran på 1950-tallet via den islamske revolusjonen i 1979 fram til Shirin Ebadi ble tildelt Nobelprisen i 2003. Det er et postmoderne liv med flyktige sannheter, friheter som kommer og går og drapstrusler hengende rundt hvert gatehjørne. Det mindre kloke CIA-ledede kuppet i 1953 etterlot mange iranere desillusjonerte, men smerten kunne døyves med vodka, sminke og miniskjørt. Khomeini-revolusjonen satte imidlertid en effektiv stopper for frivoliteten, og kvinnene ble underkastet et strenghetsregime Profeten ikke kunne forestilt seg i sin villeste fantasi. Dommer Shirin Ebadi ble nedgradert til menig kontorarbeider, for kvinner kan ikke være dommere, ifølge islam. Tøv, ifølge Ebadi.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer