Tusen og én klisjé
«Treningstimen» er full av sex og slagsmål, men handler egentlig om definisjonsmakt.
TEATER: «Du har det med å strø om deg med floskler», sier Lydia (Kikki Stormo) til Anton (Espen Hana). Det er knapt den verste beskyldningen som vanker mellom ektefellene, men det er det mest talende.
«Treningstimen» er i det ytre en ren såpeopera. Alt er overflate. All nærhet er kjøpt. Anton, Lydia, og hennes personlige trener Kevin (Svein Solenes) har idealer knyttet til fasade, og snakker uten undertekst.
«Har du lyst på meg, Kevin?», spør Lydia, like før hun gjør suggestive styrkeøvelser på toppen av en penisformet sofa.
Popart Alt som skjer, følger telenovelaens konvensjoner. Lydia bekjenner at hun er utro med svogeren, Anton slår opp døren og finner henne og treneren i en omfavnelse og erklærer: «Jeg kom hjem tidligere enn planlagt».
Om Ari Behns debutdrama hadde vært et bilde, ville det vært av Roy Lichtenstein. Tusen klisjeer brytes mot hverandre. Spørsmålet blir om det underliggende fengsler nok til å beseire det overfladiske. Svaret er: Delvis.
Image-problem «Treningstimen» er full av sex som blir til slagsmål og slagsmål som blir til sex, men den virkelige kampen står om definisjonsmakten, kontrollen over hvilket narrativ som forklarer hvorfor alle er ulykkelige og hvilket som kan bringe dem ut av det. Forklaringsmodellene er banale, hentet fra den mest puerile popkultur.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
