OPPRØR: Kanskje kan Rema/Mack-saken sprenge det beltet av beskyttelse som ligger rundt kjedene. Det vil i så fall forbrukerne ha stor glede av. Rema-Gründer Odd Reitan.
Foto: Geir Otto Johansen / Scanpix
OPPRØR: Kanskje kan Rema/Mack-saken sprenge det beltet av beskyttelse som ligger rundt kjedene. Det vil i så fall forbrukerne ha stor glede av. Rema-Gründer Odd Reitan. Foto: Geir Otto Johansen / ScanpixVis mer

Tusen tupp i ræva

Tar du Mack-ølet fra folk nordpå blir de illsinte.

Kommentar

Når bedriften din på folkemunne blir omdøpt til «Ræva 1000», bør selv en ladejarl stoppe opp og tenke seg om.

Det er ikke så mye som er hellig her i landet. Heldigvis. Til gjengjeld er det ting du ikke kødder med ustraffet. Ofte gjelder det tradisjoner og varer med stor symbolkraft. Da svensker prøvde å selge sin «melkeis» i Norge, ble de jaget av selveste Bjørnstjerne Bjørnson som forlangte at vi slo ring om den norske fløten. I en annonsekampanje selvsagt. Nasjonalismen var ikke noe mindre da de store matvarekjedene jaget den tyske billigkjeden Lidl fra landet, som om det var Wehrmachts spøkelse som gikk igjen. Men også lokalt og regionalt finnes bautaer du ikke rører. Bergensere – hvor de enn befinner seg – vil ha Friele kaffe. I Nord-Norge er det ølet fra Macks bryggeri som i 140 år har bidratt til å bygge identitet. Et folkelig bindemiddel på høyde med tørrfisk og reinkjøtt.

Slikt utfordrer du ikke ustraffet. Men er du stor, mektig og isolert, venner du deg til at folket adlyder og bukker. Derfor er det ikke helt uforståelig at Rema 1000 og Reitan-gruppen nå står overfor et kundeopprør i Nord-Norge og blant nordlendinger i andre deler av landet. Ladejarl og selvutnevnt Colonialmajor Odd Reitan, og sønnen Ole Robert Reitan, har for lengst sluttet å lytte til kundene. De forventer at kundene lytter til dem. Da er det ikke så rart at en ny strategi gir noen tusen tupp i ræva.

Reitan hadde behov for å fornye sitt konsept i konkurransen med de to andre kjedene, NorgesGruppen og Coop. Svaret ble å redusere antall nasjonale merkevarer, men åpne noe mer for lokale produsenter. Til gjengjeld ble de foretrukne leverandørene lovet «vennskap». Ut gikk f. eks. Kims potetgull, flere av merkene fra Coca Cola og fra ulike bryggerier. Mack, som tidligere ble solgt i Rema-butikker over hele landet, skulle nå bare prioriteres i Troms fylke. Bryggeriet rykket ut, advarte mot tap av arbeidsplasser og ba forbrukerne engasjere seg.

Å blåse i luren var åpenbart en effektiv strategi. Raskt bygde det seg opp en storm på sosiale medier, godt støttet av bl.a. landsdelens trompet, avisa Nordlys.

Det kan hende de lykkes. Mandag ville i hvert fall adm. direktør for kategori og innkjøp i Rema 1000, Lars Kristian Lindberg, møte ledelsen i Macks bryggeri. Den endelige avtalen er ikke ferdig, og dette gir noen manøvreringsmuligheter. Rema 1000 risikerer å gå på et omdømmetap det kan bli vanskelig å kvitte seg med.

Saken har perspektiver langt ut over Mack og Reitan. Konflikten har sitt utspring i den særnorske maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet. Etter at svenske ICA ble slukt av Coop, er det nå bare tre operatører igjen. Disse deler hele markedet mellom seg, en situasjon som er enestående i Europa. Matmaktutvalget, som leverte sin rapport i 2011 da det ennå var fire kjeder, pekte på at disse har kontroll over markedsadgangen og prisdannelsen.

Sammenliknende studier av vareutvalg og priser i Norge, Sverige og Danmark avdekket store forskjeller. Matmaktutvalgets undersøkelse viste at en gjennomsnittsbutikk i Sverige har dobbelt så mange produktvarianter som i Norge. Når det gjelder prisnivå spiller særnorske forhold inn (bl.a. høyere lønnsnivå og en annen avgifts- og landbrukspolitikk). Mer skjult er betydningen av den ekstreme markedskonsentrasjonen og de hemmelige forhandlingene om pris mellom kjeder og leverandører. Det er her Mack-saken hører hjemme.

Disse forhandlingene har stor betydning for alle som berøres: Leverandører, grossister, kjeder, kjøpmenn og forbrukere. Leverandører som ikke kan imøtekomme kravene om stadig lavere pris inn til kjedene, lever farlig. Samtidig er det hele sauset inn i komplekse systemer der kjedenes markedsføring også inngår. Alt dette gjør prisdannelsen nærmest ugjennomtrengelig.

Resultatet er mektige kjeder som sprer betydelig avmakt. Alle sier de er opptatt av pris og konkurranse. Om prisene virkelig er lave, kan forbrukerne i liten grad kontrollere. Det samme gjelder stille pristilpasninger mellom kjedene, slik vi nå ser etter julehandelen.

Man skulle tro en blå regjering ville være interessert i å stimulere konkurransen i dagligvaremarkedet. Det er ikke lenge siden alt var klart for et offentlig prisbarometer som ville gjort det enkelt for forbrukerne å sammenlikne priser mellom kjedene. Regjeringen vendte tommelen ned. Angivelig fordi barometeret ville lettet kjedenes mulighet til pristilpasning. Det argumentet er nokså hult når det er godt kjent hvordan kjedene spionerer på hverandre i priskonkurransen.

Kanskje kan Rema/Mack-saken sprenge det beltet av beskyttelse som ligger rundt kjedene. Det vil i så fall forbrukerne ha stor glede av.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook