Tusenårsmålene: Sjansen glipper

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Med pomp og prakt signerte verdens ledere tusenårserklæringen i år 2000, og markerte dermed vår generasjons sjanse til å realisere en eldgammel drøm: slutten på verdens fattigdom. Tusenårsmålene er mer enn tørre bistandsmålsettinger, de utgjør et historisk løfte fra verdens regjeringer om å utrydde fattigdom og nød i vår tid.

I disse dager skulle vi være halvveis til å innfri dette løftet. FNs tusenårsrapport viser at vi er langt fra målet. Nok en gang svikter verden de fattigste. Unnskyldningene har vi hørt før: trange budsjetter, uforutsette omstendigheter, «bistand virker ikke». Men hvis løftene brytes på ny, er det bare en eneste grunn til det: manglende vilje.

Det er for de fleste av oss uforståelig at viljen ikke er der, når målet er så viktig. Likevel ser vi at bistandsbudsjettene krymper, at bistand styres etter nasjonale hensyn heller enn mot fattigdomsbekjempelse, og at mannlige beslutningstakere svekker kvinners rettigheter i kampen mot nød. Hvem i all verden kan være mot tusenårsmålene? Svaret er dessverre at det er flere enn man tror, og listen teller noen av de sterkeste kreftene i vår tid.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer