Tusener dør av forurensing i Kina

Ved å velge miljøvennlige løsninger kan kineserne dramatisk redusere konflikten mellom økonomi og miljø, skriver kronikkforfatterne.

DEN ØKONOMISKE veksten i Kina er formidabel. Landet produserer åtte ganger så mange varer og tjenester som i 1978. Flere enn 400 millioner mennesker er brakt ut av ekstrem fattigdom, noe som riktignok bare betyr at de tjener minst 2500 kroner i året. Samtidig viser tallene at den jevne kineser fortsatt har svært lav inntekt. Nesten 200 millioner lever ennå i ekstrem fattigdom. Det er vanskelig å argumentere mot at kineserne bør ha anledning til å øke levestandarden betydelig.Men kan økonomisk vekst realiseres uten å skade miljøet? Daglig ruller tjue tusen nye biler ut på veiene i Kina, og årlig øker kraftforbruket like mye som Norge og Sveriges samlede forbruk. De samlede CO2 utslippene ventes å bli større enn utslippene i USA om få år, selv om utslipp per person fortsatt er lave. Det er en stor utfordring for kineserne å oppnå vestlig levestandard uten alvorlige belastninger på miljø og ressurser. Også innad i Kina er flere og flere bekymret for dette. President Hu Jintaos slagord om «harmonisk utvikling» er skapt for å understreke at utvikling omfatter miljø og andre verdier. For å få et bedre grunnlag for sine beslutninger på miljøområdet, ønsker kinesiske myndigheter å vite mer om miljøskadene som følger av luft- og vannforurensing i Kina i dag. Sammen med kinesiske og amerikanske forskere har vi bidratt til å konkretisere, beskrive og verdsette miljøskadene. Arbeidet har tatt fem år, og en mengde data for landet og for hver provins er kommet frem.

FORURENSING ER som røyking, den tar liv. Vi anslår at mellom tre hundre tusen og en million mennesker årlig dør tidligere enn de ellers ville gjort, på grunn av innendørs og utendørs luftforurensing. Det nøyaktige tallet er vanskelig å beregne siden «luftforurensing» aldri står på en dødsattest. Anslaget baserer seg på statistiske analyser av sammenhengen mellom dødelighet og forurensing i Kina og andre steder. Tallet er høyt, men i samme størrelse som blant annet Verdens helseorganisasjon har kommet fram til tidligere. Reduksjonen i levetid for de som rammes er alt fra noen dager til et fullt liv. Gjennomsnittlig reduksjon er beregnet til hele 18 år. Det skyldes blant annet at studier viser at luftforurensing øker barnedødeligheten.

DØDSFALLENE ER toppen av et isfjell av sykdom og skader knyttet til forurensing. Vi har kommet fram til at omtrent syv millioner barn i Kina pådrar seg diaré hvert år på grunn av forurenset vann. Halvparten av den kinesiske befolkningen har ikke innlagt vann, og må bruke vann fra andre kilder. I verste fall er man avhengig av vann direkte fra innsjøer og elver. Dette er vann med svært variabel vannkvalitet. Over halvparten av overflatevannet i Kina er faktisk så dårlig at mennesker bør unngå kontakt med det, langt mindre bør man drikke det. Forurenset drikkevann kan gi ulike former for kreft i fordøyelsessystemet. For eksempel er forekomsten av mage- og leverkreft langt høyere i Kina enn gjennomsnittet i verden, og den er spesielt høy på landsbygda der rent drikkevann er mangelvare. Frekvensen av disse sykdommene viser likevel en nedadgående trend, noe som trolig betyr at befolkningen i økende grad koker vannet, filtrerer det eller på annen måte beskytter seg.

VANNKVALITETEN ER dårligere i nord enn i sør, fordi Nord-Kina lider under omfattende vannmangel. Samtidig bor store deler av befolkningen i nord, der det meste av industrien også ligger. Dermed hoper forurensingen seg opp i de nordlige elvesystemene. Forurensingen fører samtidig til press på grunnvannet, fordi kineserne søker andre vannkilder enn det forurensede overflatevannet. Uttapping av grunnvann, ikke minst det dyptliggende grunnvannet som har samlet seg opp over tusener av år, er i ferd med å bli et stort problem. I enkelte områder faller grunnvannstanden opptil to meter i året, og ligger nå mer enn femti meter under sitt opprinnelige nivå. Vi beregner at grunnvannet i Kina tappes med ca 25 milliarder kubikkmeter vann per år. Det er omtrent like mye som de samlede grunnvannsressursene her i landet. På tross av stor vannforurensing tyder beregningene så langt på at luftforurensning alt i alt er Kinas mest alvorlige miljøproblem. En viktig årsak er at befolkningen et stykke på vei kan beskytte seg mot dårlig vann, men ikke mot dårlig luft. I tillegg til helseskader, fører luftforurensninger til avlingstap. I følge våre tall gjør luftforurensingen skade lik omtrent fire prosent av Kinas brutto nasjonalprodukt, mens vannforurensingen gjør skade lik knapt to prosent. Summen, seks prosent av brutto nasjonalprodukt, er ikke langt unna hva andre forskere fant for ti år siden. På disse årene er brutto nasjonalproduktet mer enn doblet. Miljøkostnadene er med andre ord også doblet.

MYE TYDER PÅ at de fattigste i Kina rammes hardest av forurensing. Vannforurensingen rammer særlig bøndene på landsbygda i nord. I tillegg er luftforurensing innendørs, som skyldes mangel på ren energi, et stort problem for mange kinesiske bønder. Kun i de rikeste og mest utviklete byområdene slipper befolkningen å fyre med kull, ved eller jordbruksavfall til oppvarming og matlaging. Tilstanden er verst blant de fattigste på landsbygda der dårlige ovner, primitivt brensel og manglende ventilasjon fører til ekstremt høye nivåer av skadelige stoffer innendørs. Skadelige stoffer innendørs er alene ansvarlig for 360-560 000 for tidlig døde hvert år. Forurensingen i Kina er alvorlig. Enkelte vil oppfatte dette som en uunngåelig side av økonomisk utvikling, men det er heldigvis ikke nødvendigvis riktig. Det finnes mye forskning som peker på tiltak der miljøgevinsten er langt større enn kostnadene. Et enkelt tiltak som å vaske kull, kan gi ti ganger mer igjen enn det koster. Kullvasking reduserer i tillegg utslippet av CO2 med mange millioner tonn, og bidrar dermed til å redusere den globale oppvarmingen. Dette kommer også Norge og andre rike land til gode. Det finnes en rekke muligheter av samme art som kullvasking. Kineserne står nå overfor viktige beslutninger om hvordan økte energibehov skal dekkes, hvordan transportbehov skal møtes, hvordan byene skal se ut, hvordan landbruket skal utvikles og hvilken næringsutvikling man skal ha i fremtiden. Ved å velge miljøvennlige løsninger kan man dramatisk redusere konflikten mellom økonomi og miljø. Det er å håpe at konferansen som avholdes i disse dager, er et lite bidrag i riktig retning.