Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tuskhandel på NRK TV

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Gjelsten betalte - NRK sendte» fortalte en Aftenposten-tittel i går. Selv om den påfølgende artikkelen nyanserte utsagnet, satte den nok en gang søkelys på NRKs uryddige programfinansiering.

  • Det spesielle er ikke at NRK1 inngikk en spesialavtale for å finansiere en idrettsoverføring. Det spesielle er at den lisensfinansierte TV-kanalen takket ja til senderettighetene for en VM-runde i offshore mot produksjonsmessige motytelser, og at tilbudet kom fra hele VM-sirkusets eier/rettighetshaver og dets - sett med norske øyne - idrettslige hovedaktør, Bjørn Rune Gjelsten. Idrett eller ei, Gjelstens «gave» kan og skal ikke betraktes som annet enn business, i form av billig markedsføring i landets sterkeste reklamemedium, den «reklamefrie» NRK1.
  • Tom Berntzen forsvarer NRK på så vel journalistisk som forretningsmessig grunnlag. «Vanlig praksis» er hans budskap, hvilket antakelig er korrekt og dermed bekrefter en betenkelig virkelighet. «Vanlig praksis» i NRKs TV-programfinansiering har i løpet av noen år kommet til å bety uklarhet om hvem som står bak det til enhver tid viste program. «Vanlig praksis» har kommet til å bety uklarhet om hva slags argumenter som veier tyngst i NRKs redaksjonelle prioriteringer. Det handler ikke bare om hvilke TV-programmer NRK velger å produsere/sende, det handler like mye om hvilke NRK avslår, og da befinner vi oss med ett svært tett på allmennkringkasterens eksistensbegrunnelse. Alle som eier eller anskaffer seg TV i dette landet plikter fortsatt å betale en NRK-avgift, det gjør denne uklarheten irriterende for seerne, men langt sterkere bør den føles som en plage av NRKs egne medarbeidere, som har sin integritet å ivareta.
  • Selvsagt burde NRK vært helfinansiert av den allmennhet institusjonen skal betjene. Når staten ikke aksepterer denne utgiften, burde tilleggsmidler vært hentet inn gjennom ordinært reklametid-salg, ikke uryddig sponsing. Den offentlige beskyttelsen av TV2 gjennom reklamemonopolet minner mest av alt om et gammeldags «kongelig privilegium» for handel, i dette tilfellet med TV-reklame. Med et pengeverpende TV2 som ufortrødent bryter konsesjonsvilkårene og et NRK som tvinges til tuskhandel, bør de ansvarlige - lovmakerne - ta tak i problemene med fornyet alvor.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!