ET MUST: Lars Fiske er nå ut med boka «Automobilfabrikken Fiske» som er et must for alle som kan si tut-tut.
ET MUST: Lars Fiske er nå ut med boka «Automobilfabrikken Fiske» som er et must for alle som kan si tut-tut.Vis mer

Tut-tut, sier Fiskes bil

Uten bilen stopper Norge (kanskje).

Kommentar

Vi som er født for lenge siden lekte med biler da vi var små, utendørs i sandhaugen. Laget veier og kryss, og bilene vi hadde opererte med forskjellige lyder, selvsagt. En kompis av meg var dyktig til å lage motorlyder og han var også en ekspert på lyden av datidens blinklys

Og, i disse dager dukker det opp ei bok som får oss i det lune sladrespeilhumøret igjen, signert den eminente tegneren Lars Fiske som har tatt diverse penner fatt og begitt seg inn i sin egen families historie om automobiler fra hans farfars tid og fram til i dag. Med tekniske spesifikasjoner, vidd kjent fra hans samarbeid med Steffen Kverneland og et vell av herlige detaljer.

Vi kontaktet Fiske som etter alt å dømme satt i ei rundkjøring da vi e-postet ham, men det gjorde vi også, så svarene ble bra de, blant annet om hva slags type biler tegner Fiske lekte med som liten: - Matchbox-biler. En av storebrødrene mine hadde en skoeske full av dem, og jeg fikk låne de så ofte jeg ville. I stua hadde vi et digert persisk teppe med et perfekt mønster som jeg oppfattet som veier og parkeringsplasser. På det freste jeg rundt med bilene mens jeg vrinsket fram motorlyder, sier Lars Fiske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ettersom han kommer fra en bilfamilie trår vi til med et supervanskelig spørsmål som nok skal få mannen til å bruke fem liter brennevin eller diesel på mila.

Forresten, da får vi Miljøpartiet De Gærne på nakken, så vi dropper fusel og det fossile og satser elektrisk og tenker i retning kilowatt per mil. Men først altså, det vanskelige:

- Er coilen bilens hjerte, hvis ja, hvorfor, hvis nei, hvorfor ikke?

- Virker mer som det er bilens hjertestarter! Før jeg begynte på denne boka hadde jeg ikke peiling på hva en coil var for noe. Jeg var fullstendig uinteressert i biler. Men så bestemte jeg meg for å ta lappen som 39 åring og må innrømme at jeg hadde gått glipp av noe. Men jeg er altså ikke mer gira enn at jeg kjører rundt i en Toyota Corolla. Ingen «motordilla» her i gården, svarer Fiske og vi trekker oss tilbake til bagasjerommet og piper forsiktig: Hvordan preget bilfamilien oppveksten?

- Egentlig ikke så mye og boka handler jo til dels om det, at man som ung ofte ikke hører så nøye på slektanekdoter og så er det plutselig for seint. De som sitter med historiene går bort uten at man har noterte ned noe. Familiehytta på Geilo har uansett vært et sted der familiens bilhistorie har blitt bevart. Der står det blant annet noen stoler laget av halve bilfelger på farfars automobilfabrikk og de ble en viktig inngang til min bok, sier Fiske.

Utenfor kontoret er det en grønn bil som tuter voldsomt. Hvorfor er mannfolk så sinte bak rattet? Jeg er en av dem. Blir tulling , men samtidig, det er deilig med kjefting mot alle der inne i privatbilens FrP-sfære.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook