TV - best på kino!

Du tror det ikke før du får se det: Denne ukas beste TV-opplevelse hadde jeg på plass ni, rad 12, i Trondheim kinos storstue, Liv Ullmann-salen.

Det er noen dager siden, men jeg glemmer ikke forestillingen med det første. Den vesle tv-skjermen hjemme i stua blir ikke helt det samme etter dette.

På programmet sto Rosenborg mot Bayern München og enkel servering: brus, øl (med og uten det du vet) og peanøtter. Trønderne tar ledelsen, og 440 tilskuere reiser seg, jubler, hoier, brøler og klapper. Det er noe helt annet enn hva du kan oppleve hjemme, og du får med deg flere detaljer enn fra tribunen på en fotballstadion.

Det er svært få kinoer i landet som driver med slikt, men mulighetene er der for alle. TV-sendingen hentes fra en satellitt og bildet kommer knivskarpt opp på lerretet (400 tommer!!!) med en digital framviser.

Selvsagt kan dette utstyret brukes til annet enn å vise fotballkamper. Kinodirektør Egil Akselsen i Trondheim har planer om å selge kinobilletter også til andre store TV-begivenheter.

Mesterligaen

Oscar-showet er et av programmene han har tenkt litt på. Kanskje er også Fredrik Skavlans prateshow best på kino. I likhet med Rosenborg er Skavlan i mesterligaen, og i går var mesteren tilbake, for fjerde sesong på rad.

Han ble møtt med sterkere applaus enn kveldens første gjest, statsminister Stoltenberg, og han har en markedsandel Jens ikke kan drømme om, men når starter nedturen for Fredrik? Det holder i hvert fall ikke med bare menn i studio, slik «Først og sist» hadde i går.

Grisehyl

Og apropos menn: Ukas viktige spørsmål for mange er standarden på TV-kommentarene fra OL i Sydney.

«Beklager, nå er jeg langt nede,» utbrøt NRKs Olav Traaen forleden. Da hadde han vært taus en stund. Så scoret Norge, og Traaen hylte «jaaaa».

Adresseavisens Otto Ulseth grep pennen og ba NRK TV gjøre noen forandringer, «av hensyn til oss og Karl-Petter Løken - som må slite med en kommentator som analyserer dårligere enn tanta i Tydal og skriker verre enn grisene på Fellesslakteriet».

Jeg slutter meg til dette, og tilføyer at hvis jeg hadde betalt 50 kroner til den lokale kinosjefen og fikk servert Olav Traaens sukk og stønn i en kinosal, ville jeg forlangt pengene tilbake.