TV-fiaskoen

«Takk fra oss i Nyhetskanalen» sto det på skjermen. Ankermannen annonserte med gråten i halsen at kanalen gikk av lufta for godt. Det var en vond opplevelse.

Særlig for oss som har fulgt kanalens entusiastiske arbeid fra begynnelsen, og sett en energisk stab lage en profesjonell nyhetskanal som avtvang respekt og omga seg med autoritet fra første uke.

Produktet var fremragende, men hva hjelper det når ingen vet at det er tilgjengelig? Det er patetisk å høre kanalens styreformann og dens administrerende direktør og sjefredaktør stå og si at den økonomiske styringen har vært mangelfull og at salg og markedsføring så å si har vært ikkeeksisterende. Det er ikke etterpåklokskap å kritisere dette nå, for det var det mange som sa allerede etter at kanalen hadde vært på lufta i noen uker. Alle som så på sendingene - og det var dessverre ikke mange - konstaterte at det ikke fantes reklame i dem, og det var mange i mediemiljøet som knapt visste at de eksisterte. Dette livsviktige faktum ble ledelsen tidlig gjort oppmerksom på av folk i og utenfor organisasjonen.

Men A-pressen var grepet av en slags stormannsgalskap i sitt hastverk og viser seg nå å være en koloss på leirføtter, med lite penger og manglende utholdenhet. På seks uker skulle det skapes en organisasjon som skulle sende seks og en halv time direkte-tv hver ukedag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nyhetskanalens ledelse med styreformann Tor Andersen i spissen inngikk også en håpløs avtale om nyhetsleveranser til TVNorge - de meget omtalte 14 millioner kroner. I den inngikk indirekte subsidiering av resten av TVNorge/lokal-tv-nettet. A-pressen er medeier i ti andre lokal-tv-stasjoner som også sliter tungt.

Hvordan det nå går med A-pressens konsesjon for lokal-tv i Oslo er uvisst. Går selskapet konkurs, er konsesjonen tapt. Det er den også hvis organisasjonen overtas av Juritzen TV som er et rent produksjonsselskap og ikke på noen måte kan oppfylle politikernes hensikt med lokal-tv, som er regelmessige sendinger med lokalstoff finansiert med lokal reklame.

Nyhetskanalen har for øvrig brutt alle forutsetninger for konsesjonen. Den inneholder ingen konkrete krav om lokalsendinger, men det er det som har vært politikernes hensikt. I Nyhetskanalens konsesjonssøknad er det understreket at man ønsket å lage rent lokal-tv med lokal politikk og nyheter, med organisasjonsliv, stoff fra Groruddalens velforeninger og det hele. Nyhetskanalen har, som alle nå vet, vært fri for lokalstoff fra Oslo. Osloborgerne har altså vært snytt for sitt lokal-tv. Men det er det ingen som har kritisert, fordi alle har vært så fornøyd med CNN-vrien. Ikke minst politikerne har flokket seg om kanalen, fordi det har vært like populært å opptre der som i Dagsnytt 18.

A-pressen har mistet troverdigheten som selvstendig tv-operatør. Sarkastiske observatører sier at slik går det når gammeldagse A-presse-disponenter vil prøve seg som imperiebyggere i den kommersielle massemedieverdenen.

Det mest beklagelige ved dette hasardiøse eventyret er at vi ikke fikk undersøkt ordentlig om det er et marked i Norge for det konseptet Nyhetskanalen forsøkte seg med. Uten skikkelig økonomisk styring og uten aggressiv markedsføring og salg ble ikke konseptet prøvd fullt ut. Men det burde jo helst ha skjedd riksdekkende.