Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

TV-intervjuet: Håkon Haugsbø

Han har hatt pornodronning Tanya Hansen og forfatterprinsesse Linn Ullmann «På fyret». Snart er han tilbake som politisk reporter i NRK, der han gjorde lynkarriere på nittitallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre om Håkon

En gang var Haugsbø noe annet enn journalist. Sommeren 1999 reiste han til Kosovo for å delta i KFOR-styrkene etter krigen, der han ledet en seksjon for intern informasjon i KFOR.

- Grunnen til at jeg meldte meg til tjeneste etter Kosovo-krigen, var at jeg hadde behov for å gjøre noe annet. Tjenesten var utfordrende faglig, sosialt og personlig. I et internasjonalt miljø må du jobbe og samarbeide på en helt annen måte, sier han.

Da han reiste til Kosovo, fikk han majors grad.

- Dermed fikk jeg tildelt en plass i hierarkiet. Det er veldig annerledes i forhold til NRK, der du får innflytelse etter hva du presterer.

Evnene til å prestere har fått mannen fort fram i livet:

- Da jeg begynte i NRK, hadde jeg et ti års perspektiv på veien til Dagsrevyen, men alt gikk mye fortere. Etter tre måneder i NRK Radio kom jeg til fjernsynsavdelingen, og etter to år var jeg i Dagsrevyen. Politisk avdeling var det siste målet. Folk tror kanskje at alt har kommet i hendene på meg, men det har vært en kombinasjon av bevisste valg, hardt arbeid og at jeg har fått sjansen av sjefer som har hatt tro på meg.

I 1970-tallets Førde i Sogn og Fjordane hadde Haugsbø en harmonisk oppvekst. Det første skjellsordet han lærte seg var attpåklatt:

- Jeg har to brødre som er ti og tolv år eldre enn meg, og folk sa alltid at jeg var en attpåklatt. I starten visste jeg ikke hva ordet betydde, men etter hvert skjønte jeg det, og ble grundig lei til slutt. Brødrene mine var veldig flinke til å ta seg av meg. Jeg var mye sammen med voksne folk, særlig hjemme hos nabokonene.

Siden den tid har Håkon for en stor del oppholdt seg med folk som er eldre enn ham. I ungdomsskoletida satt han på med journalistbroren (12 år eldre) til lokalavisa Firda. Her rakk han morgenmøtet før det ringte inn. I åttende klasse, fjorten år gammel, tok han yrkesutplasseringen her, og startet som frilanser.

- Under en konferansetime sa klasseforstanderen at jeg måtte velge om jeg ville gå på ungdomsskolen eller jobbe i avisa. Han hadde sett at innsatsen sank motsatt proporsjonalt med antall artikler på trykk.

Håkon ble aldri skoleflink.

- For meg var fire spalter i avisa viktigere enn prøver. Parallelt med frilansingen engasjerte jeg meg i Ten Sing-miljøet, der jeg drev med amatørteater. Ei jente i det miljøet lokket meg også inn i politikken og snart var jeg fylkesleder i KrFU. Fra 1991 satt jeg i kommunestyret i Førde. Det var en veldig aktiv periode for meg.

Å være politisk aktiv og journalist samtidig er ingen perfekt kombinasjon. Allerede i 1992 fikk han sin første sommerjobb i NRK.

- Partifellene var forståelsesfulle for at jeg måtte trappe ned arbeidet i partiet. Til møter prøvde jeg så langt det var mulig å sende vararepresentanter. Samme dag som mitt siste kommunestyremøte, i 1995, meldte jeg meg ut av KrF.

Sommerjobben i 92 var i radiosendingene til NRK Sogn og Fjordane. Han startet 20. juni, dagen etter siste eksamen på gymnaset. I oktober ble han flyttet over til fjernsynet, og han fikk med seg fjorten måneder her før han dro i førstegangstjeneste.

- Jeg hadde en helt klar ambisjon med Forsvaret. Etter rekruttskolen skulle jeg bli journalist i Forsvarets Forum i Oslo, slik at jeg på kveldstid kunne frilanse for NRK Dagsrevyen. Jeg brukte store mengder tid på å lykkes som journalist. Sommeren 1994 jobbet jeg fra ni til fire i Forsvarets Forum, og så rett til Dagsrevyen der jeg jobbet til elleve- halv tolv, tretti dager i strekk.

Etter Forsvaret fortsatte han i NRK Sogn og Fjordane. Og fra juni 1996 startet han i et vikariat i Dagsrevyen. Først som nyhetsjournalist. Da Astrid Versto rekrutterte Håkon til politisk avdeling i våren 1997, var han tjuetre. Rent hypotetisk kunne hun vært moren hans. Men kollegene opplevde ham aldri som en ung jypling.

- Det er moro med politikk. Jeg prøver å få sakene ned på stuegulvene og stille spørsmål slik at politikerne må si ting annerledes og blir mer forståelige, sier Håkon, men innrømmer at en gang ble han kalt på teppet hos tidligere Dagsrevy-sjef Hans-Wilhelm Steinfeld, som sa:

- Du kødder ikke med politikk.

- Jeg hadde fått en samlet samferdselskomité til å gå i passgang over et fotgjengerfelt, ler Haugsbø, - fordi hele komiteen hadde samlet seg i en sak. Selv synes jeg det var en morsom illustrasjon.

I årets «Sommeråpent» har Håkon hatt serien «På fyret» der han blant annet snakket med Tanya Hansen om porno i ett døgn. Hvorav ti minutter ble vist på tv. Han hadde også med seg folk som eksdirektør Osmund Ueland, forfatter Linn Ullmann og proffbokser Ole Klemetsen.

- Jeg ønsker å slå et slag for dem som ikke tror de er veldig intellektuelle. Selv om det er enklere å få Ullmann og Ueland til å mene noe, er det viktig å høre hva Tanya Hansen og Ole Klemetsen har å melde. Det spørs hvilket øre man hører på, sier han.

I tillegg til å få politisk journalistikk forståelig, er dette åpenbart Håkon Haugsbøs andre fanesak.

- Hvorfor er dette så viktig for deg?

Haugsbø forsøker å svare, men tenker seg lenge om for å ordlegge seg riktig:

- For det første himler folk med øynene når de får høre at vi skal bruke beste sendetid på Klemetsen og Hansen. De er fulle av fordommer, selv om de aldri har møtt dem.

- Og for det andre?

- Så er det en drøss med mennesker som får mene massevis av ting, bare fordi de er ansett som kloke eller intellektuelle. Mitt poeng er at det er andre enn kronikkspaltister og samfunnstopper som er interessante mennesker.

- Ser lite på tv, men «Sommeråpent» er selvfølgelig favoritten. Jeg ser stort sett bare nyheter og aktualitetsprogrammer.Programleder: - Jon Gelius har blitt riktig så bra.Film: - Jeg ser ikke mye på film heller, men favoritten må være «Den åttende dagen», en belgisk film om møtet mellom en karrieremann og en gutt med Downs syndrom.Skuespiller: - Al Pacino er verdens råeste.Litteratur: - Begynte å lese for få år siden, da en kamerat ga meg en murstein av en Jan Guillou-bok, siden da har det blitt mye Hamilton. Jeg leser bøker som handler om politikk, journalistikk og verdenssituasjonen.Musikk: - Hører på alt, særlig jazz og Eggum. Har en klassisk plate.Mat og drikke: - Jeg er fryktelig glad i kjøtt. Særlig vestlandsk tradisjonsmat. Til favoritten smalahovud liker jeg å ta en øl, selv om det ikke har blitt så mye øl i heimen.Verste tv-minne: - Flykapringa på Gardermoen 1996, dagen da alt gikk galt for NRK. Jeg skulle dekke den sammen med Hans-Wilhelm Steinfeld og Stein Bjøntegård. Jeg visste aldri når jeg var på lufta, og måtte bare prate og prate mens øreproppen falt ut og folk snublet i kamerakabler.Beste tv-minne: - Å være programleder for «Sommeråpent» i 1998 var en kjempeopptur.

Håkon Haugsbø: