TVUNGEN LISENS: Alle er tvunget til å betale lisens, uansett om de benytter seg av tilbudet NRK tilbyr eller ikke, skriver Ib Thomsen (Frp). Foto:Shutterstock /  NTB Scanpix
TVUNGEN LISENS: Alle er tvunget til å betale lisens, uansett om de benytter seg av tilbudet NRK tilbyr eller ikke, skriver Ib Thomsen (Frp). Foto:Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

TV-lisensen overmoden for utskifting

Det var en gang det eneste, absolutt eneste, du kunne bruke et TV-apparat til var å se på NRKs ene kanal. Det begynner å bli lenge siden.

Meninger

I den tiden hadde TV-lisensen, eller kringkastingsavgiften som den formelt heter, absolutt sin berettigelse. NRKs ene kanal var hele tilbudet, og det var selvsagt rett og rimelig at TV-eierne betalte for tilgang til NRKs tilbud.

Også i dag skal NRK selvsagt ha betalt for det de leverer. Men i dag er TV-apparatet en bred medieplattform med mange bruksområder og med et enormt kanaltilbud.

Med den voldsomme økning i bruksmuligheter og kanaler, mener jeg at også TV-brukeren bør ha full valgfrihet. Lisensordningen er derfor mer enn moden for en endring, hele ordningen er laget og tilpasset en helt annen tid enn den mangemediale virkeligheten vi i dag lever i.

Jeg mener derfor at man bør vurdere å gjøre lisensen frivillig, noe som i praksis vil gjøre at NRK blir en betalkanal. Det er den også i dag, men alle er tvunget til å betale, uansett om de benytter seg av tilbudet NRK tilbyr eller ikke.

Med den digitale TV-hverdagen vil dette enkelt la seg håndheve. De som betaler får tilgang, de som ikke gjør det mottar ikke signaler.

Dette kan også utvides til å gjelde NRKs tilbud på nett, der deler eller hele innholdet kan legges bak en betalingsmur. De som betaler NRK-abonnementet får full tilgang.

Det er problematisk at man i dag i praksis kan se alt av NRK sitt TV-innhold på PC, nettbrett eller mobil, uten at det koster brukeren en krone. Den samme brukeren må imidlertid betale om hun ser innholdet på TV-en sin.

Det er derfor helt åpenbart at TV-lisensen har gått ut på dato som finansieringsløsning.

NRK leverer et programtilbud som jevnt over holder høy kvalitet. Det tror jeg faktisk det er svært mange som er villige til å betale for.

Men ja, med en abonnementsmodell vil NRKs inntekter gå ned. I dag må alle betale for NRK, om det blir frivillig vil nødvendigvis noen velge NRK bort.

Dette kan tenkes løst ved at NRK får kompensert noe av inntektsbortfallet over statsbudsjettet.

Om Stortinget mener at NRK bør eller skal levere et spesifikt tilbud, bør staten finansiere dette over budsjettet.

Nettet har fått, og vil få, en stadig større betydning i mediebildet. Om lisensordningen oppheves vil jeg også mene at det vil være uproblematisk om NRK velger å ta i bruk reklame på sine nettsider.

Et annet tankekors ved dagens lisensordning er at det koster en hel del bare å administrere den. Hvert år sender lisensavdelingen ut rundt fire millioner betalingskrav.

I 2015 vil man bruke drøyt 150 millioner kroner på drift av lisensavdelingen og bruk av Statens innkrevingssentral for inndriving av lisensen. Det er ikke en helt uvesentlig andel av NRKs totale midler.

Gjennom en abonnementsmodell, der hver enkelt kunde administrerte sitt abonnement og la inn sine betalingsopplysninger via NRKs nettside, ville man trolig kunne spart vesentlige kostnader.

Et annet moment som bør vurderes om lisensen fjernes, er å opprette en statlig pott for å belønne dem som påtar seg allmennkringkastingsoppgaver. Her kan de ulike TV- og radiokanalene søke, og de vil motta støtte fra denne potten om de dekker den gitte oppgaven.

Eksempelvis kunne man søkt penger for at man påtok seg å produsere nyhetssendinger for døve og hørselshemmede.

Dette er en ordning som ville bidratt til å sikre at mediene oppfylte allmenkringkasteroppgaver, og gjort at flere mediere kunne utføre disse oppgavene - ikke bare NRK.

Dette skriver jeg ikke fordi jeg har en antipati mot NRK, jeg setter svært stor pris på NRK og det tilbudet de leverer. Jeg skriver dette fordi jeg mener det er åpenbart at tiden har løpt fra lisensordningen, og jeg tror ikke det er den beste eller mest rettferdige måten å finansiere NRK på lenger.

Dette handler om å tilpasse oss en ny mediehverdag. Gjennom de nevnte forslag tror jeg faktisk alle vil være vinnere, NRK, det øvrige Medie-Norge, og vi som forbrukere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook