TV-nyheter i endring

Dramatiske omlegginger preger den internasjonale fjernsynsindustrien. Innhold, formidlingsformer, finansiering og teknologi er i endring. Det gjelder også nyheter på TV. Ingenting blir som det var før. Eller kanskje blir det akkurat som før?

For få år siden var de faste nyhetssendingene på kveldstid alle TV-selskapers stolthet. Flaggskip for stasjonen, hevet over smålig pengekrangel og udiskutable som hjørnesteiner i ethvert sendeskjema.

Dette er endret. I mange store kringkastingsland er nyhetssendingene under press, i USA endres innholdet, budsjettene kuttes, ansatte mister jobbene. I England flyttes sendetidspunktene, man diskuterer åpent om nyheter hører hjemme i beste sendetid.

Ja, enda verre. Man diskuterer om sendingene kan overleve som brede allmennsendinger. Unge mennesker har ikke en rituell tilbøyelighet til å sette seg ned foran TV-en for å få en TV-stasjons oppsummering av nyhetsdøgnet.

Seeroppslutningen reduseres. De gamle hovedsendingene fremstår som dinosaurer.

Noen TV-selskaper forsøker kompensere redusert oppslutning gjennom omlegging av innholdet i nyhetssendingene. De «rene» nyhetene forsvinner, og blir erstattet av temasaker, gjerne innen folks privatsfære. Helse, penger, livsstil er typiske eksempler. Sendingene fylles av tematikk og bakgrunnsstoff. Tidvis skjer det ut fra en antakelse om at folk vil foretrekke dette framfor de «gammeldagse» sendingene med vandringer gjennom nyhetsdøgnet. Andre ganger legger stasjonene til grunn at mange har fått med seg hovednyhetene gjennom andre medier, tidligere på dagen. Eller de gjør det i ren desperasjon fordi seertall faller, budsjetter kuttes.

Mange medieeksperter hevder at folk greier seg fint uten et felles nyhetsbilde, oppsummert på kve-ldstid. Nyheter i en eller annen fragmentert form blir tilgjengelig hele døgnet gjennom et uttall medier. Det blir bitvis og individualisert, men nyheter mer enn godt nok. Litt på radio, litt på TV, litt på skjerm, litt via mobiltelefon. Digitaliseringen gjør at utbudet ikke har grenser, tele, data og medier smelter sammen og skyter ut et utall av informasjonskombinasjoner.

Helt sikkert er det at mulighetene til å velge i dag er større og mye mer reelle enn bare for ett år siden. Folk kan i større grad selv bestemme når og hvordan de vil motta TV-nyheter. Og dette er bare en sped begynnelse.

Men potensialet er foreløpig større enn kundeinteressen. TV-seere har konservative vaner, og det er helt usikkert om de i fremtiden vil velge å være kringkastingssjefer i eget hjem, slik de faktisk får muligheten til å være. De kan i økende grad selv bestemme menyer, de kan velge kombinasjoner av kanaler og kombinasjoner av innhold. De kan også velge om de vil bruke PC, TV eller telefonterminaler.

De fleste TV-stasjoner er usikre på hvordan de skal posisjonere seg for alt det nye som kommer. For TV-industrien er nemlig teknologiendringen en umiddelbar problemstilling, for seere er det ikke nødvendigvis slik.

Noen vil se «Da capo» på NRK uansett hvilket tilbud de får.

Men de fleste tror på endringer også i seermassen. Derfor bygges for eksempel nyhetstjenestene i TV om til 24-timerstilbud basert på multimedieproduksjon. Det vil si at innholdskvalitet og troverdighet blir grunnlag for utsendelse i alle typer medier. Hele tiden.

Hva vil dette bety for nyheter i norsk fjernsyn?

Svaret er at det vet vi ikke, men at vi uansett må forholde oss til endringene.

Sikkert er det at nyheter på TV blir sett av godt voksne mennesker. 42 prosent av Dagsrevyens seere er over 65 år. Tilsvarende tall for TV2 Nyhetene klokken 21.00 er 33 prosent. (MMI/Norsk TV-meter panel).

Det er også sikkert at seervanene i Norge endres. Aldri har NRK Dagsrevyen og TV2 Nyhetene klokken 21.00 vært så nær hverandre i seeroppslutning som tilfellet har vært det siste halve året. På mange enkeltdager er TV2 større enn NRK, en gjennomgående endring som er skjedd det siste året. Fortsatt er ukesnittet til NRK Dagsrevyen høyere enn for TV2, noe som første og fremst skyldes at NRK Lørdagsrevyen er ukens mest sette nyhetsprogram på NRK, mens 21-nyhetene på lørdager på TV2 er ukens minst sette kveldssending. Hovedsendingen på TV2 på lørdager er Nyhetene 18.30 med påfølgende magasin og sport. Seertallene for denne sendingen er høyere enn for 21-sendingen.

Tallene fra MMI viser at NRK Dagsrevyen daglig i snitt ble sett av 788000 mennesker første halvår 1999, tilsvarende tall for TV2 Nyhetene var 625000.

I 1993 hadde Dagsrevyen et snitt på vel 1 million, og TV2 Nyhetene klokken 21.00 hadde vel 300000 seere. I løpet av de siste seks årene har TV2 Nyhetene har fått tilført vel 300000 seere daglig, mens Dagsrevyen har mistet ca. 220000 daglige seere.

I tillegg ser mellom anslagsvis 150000 mennesker TVNorges mest sette nyhetssending hver dag.

Samlet sett gjør oppslutningene om hovedsendingene for nyheter i TV i Norge kolleger i mange land misunnelige. Både oppslutningen og lojaliteten rundt sendingene er noe av det høyeste man finner, uansett land.

Vil dette bli endre seg kraftig når folk kan skreddersy sine nyhetsbehov? Og vil nyhetene på TV krympes i mengde og oppslutning?

Jeg tror ikke det.

Tvert om. Jeg tror den utviklingen vil føre til mer nyheter og bedre nyheter. Økningen i antallet «vinduer» vi kan hente nyheter fra vil måtte føre til investeringer i innholdsproduksjonen hos TV-selskapene. Folk vil godta resirkulering og repetisjoner av nyheter, slik vi i dag finner i 24-timerskanalene, men bare dersom de stoler på at den som leverer dem oppfyller kravene til hurtighet, troverdighet, tilgjengelighet, volum og andre krav de som «kunder» vil stille.

Dette betyr forhåpentligvis gode tider, også for norske seerne. Ved at NRK og TV2 som hovedleverandører konkurrerer på innhold.

Gjerne ved at Dagsrevyen fortsetter sin daglige vandring gjennom statsinstitusjoner og styringsverk på jakt etter orienterende saker og på den måten ivaretar en historisk hovedoppgave fra etterkrigstiden som statens kringkaster til folket. Og at TV2 fortsetter med nyhetssendinger både for hjerne og hjerte. Slik innholdsfordelingen mellom de to stasjonene hovedsakelig har vært de siste årene.

Men at vi ellers samles om en forståelse av at vi sammen har en rolle å spille som garantister for troverdig nyhetsfjernsyn med norsk perspektiv.