AMERIKANSKE TILSTANDER: Reed Hastings' Netflix er kommet til Norge. For 79 kroner måneden får du et stort, og temmelig hullete, utvalg av film og tv-serier. Foto: Netflix
AMERIKANSKE TILSTANDER: Reed Hastings' Netflix er kommet til Norge. For 79 kroner måneden får du et stort, og temmelig hullete, utvalg av film og tv-serier. Foto: NetflixVis mer

TV-revolusjon eller simpel billigbutikk?

Dagens Netflix er bare begynnelsen.

Netflix-grunnlegger Reed Hasting har vært i Norge denne uka. Den amerikanske strømmetjenesten for film og TV har åpnet norsk filial, og Hastings sier at vi nå får verdens beste tv-tilbud.

IKKE BARE fordi vi har fått Netflix, en tjeneste som lar deg se så mye film og tv-serier du orker på all verdens skjermer og dingser for 79  kroner i måneden, eller fordi vi snart får en liknende tjeneste fra seriemestrene i HBO. Men også fordi amerikanernes tilstedeværelse skaper økt konkurranse og nytt fokus på nettbaserte abonnementsløsninger blant norske og nordiske aktører.

Det er en del av en utvikling som har vært tydelig ganske lenge: Vi frigjør oss stadig mer fra de tradisjonelle tv-kanalenes sendeskjemaer, og setter sammen våre egne gullrekker. Men utviklingen tar atskillig lenger tid enn de ivrigste teknooptimistene trodde for noen år siden. Godt, gammeldags tv er ikke ferdig på lenge ennå.

Hva har så Netflix og HBO som forrige generasjon av nye tv-tilbud fra aktører som Get, Altibox, Comoyo, Viaplay og iTunes ikke gir oss fra før?

De siste dagene har nok mange klødd seg i hodet når de har oppdaget at den amerikanske strømmetjenesten ikke nødvendigvis inneholder de aller siste filmene og tv-seriene, men et masse «gammelt ræl», som en bekjent av meg noe uærbødig uttrykte det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det første du trenger å vite om Netflix, er at hele forretningsmodellen til selskapets strømmetjeneste er å nettopp dette: Å tilby «gammel moro» til en lav pris.

HER FINNER DU stort (og temmelig hullete) utvalg filmer med noen måneder eller år på baken, og eldre sesonger av mange populære tv-serier. Spennet er enormt, og for den som gidder lete, er Netflix en gedigen skattkiste.

Dette er nettøkonomiens teori om the long tail omsatt til folkelig business, der det store biblioteket av eldre og til dels glemt kultur og underholdning fortsatt har en økonomisk verdi.

Man sikrer seg rimelige rettigheter til store mengder noe eldre filmer, tv-serier og dokumentarer, og selger hele stasen videre til en uimotståelig lav pris. Det er billighylla i verdens største DVD-butikk, flyttet ut på nettet som en abonnementjeneste der du har tilgang på alt, hele tiden.

Men altså ikke alt.
 
Det internasjonale markedet for film- og tv-rettigheter er et villniss av ulike regioner, innholdspakker og tidsbegrensede «vinduer» for når de ulike aktørene har lov til å vise hva. De største og ferskeste nyhetene finner du hos aktører som Get, Altibox, iTunes, Telenors tv-produkt CMore og nettjenesten Comoyo. Disse har betalt dyrt for retten til å vise filmer og serier samtidig med at de slippes på dvd, og sender kostnadene videre til deg.

Derfor betaler du det samme for å se én eller to filmer på disse såkalte TV on demand-tjenestene som det koster med en måneds fri tilgang til alt hos Netflix.

ET UNNTAK her er nettbaserte Viaplay, som allerede har skrudd prisen på sin tjeneste ned til samme nivå som Netflix.

Ved siden av pris er Netflix' største styrke kvaliteten på selve nettjenesten, og hvordan du kan bruke den mer eller mindre sømløst på ulike plattformer som nettbrett og smarttelefoner, spillkonsoller, smart-tver, mediebokser og pc/Mac. Man kan savne enda bedre segmentering av innholdet, muligheten til å lage lister med ting man ønsker å se, enda smartere anbefalinger, og sosiale funksjoner.

Men sammenliknet med det amatøreriet som tilbys i form av brukeropplevelse av en del av de andre etablerte aktørene i det nordiske markedet, er Netflix en fryd å bruke.

MEN DU FÅR altså verken «Breaking Bad» eller «Prometheus». Den virkelige tv-revolusjonen kommer den dagen Netflix har bygget opp en tilstrekkelig stor global kundebase til at Hastings og kompani våger å investere i de virkelige dyre visningsrettighetene i det som på bransjespråk heter tv on demand-vinduet - altså retten til å vise de største nyhetene fra kino og tv samtidig med at de slippes på dvd.

Et månedsabonnement på Netflix som også inkluderer tilgang til de aller største og ferskeste film- og tv-seriene — da er hundre og ett ute for bransjens etablerte aktører.