TV-Spionene

De er de gode hjelperne i NRK. Forbrukerinspektørene er der for å ta vare på våre rettigheter når vi føler oss hjelpeløse - enten fienden er gebyrglade banker, byråkratiske myndigheter eller upålitelige håndverkere.

«VETERANENE» Snorre Tønset og Elin Ruhlin Gjuvsland, pluss Elisabet Grøndahl, Håkon Haugsbø og Kari Asheim, utgjør de fem som viser seg på skjermen.

- Vi tåler en del utskiftninger når vi er fem reportere, mener de.

Det er få i NRK som er så godt likt av allmenheten som gjengen i FBI. Antagelig stiger aktelsen for det frynsete journalistyrket flere hakk på grunn av deres positive image. For forbruker-tv virker faktisk, de løser problemene våre mens vi ser på...

Snorre Tønset: - Innenfor journalistikken er vi de eneste som er veldig på lag med noen. Vi har lov til å være subjektive. Da vi var på SKUP-seminar i Trondehim, traff vi mye folk. Og reaksjonen deres var, «Fint program dere lager».

Håkon Haugsbø: - Men det er ikke alt som gir resultater på samme måte. Mange saker vi tar tak i blir løst før vi går på lufta. Det er på en måte frustrerende.

Elin Ruhlin Gjuvsland: - Og så er det veldig mange saker som ikke lar seg løse.

DET ER NEPPE uten grunn at Forbrukerinspektørene trekker omkring 650 000 seere til apparatene en vanlig onsdagskveld. Her blir såkalt tunge aktører kalt inn foran kamera for å refses, men i forkant kan det være en hektisk virksomhet med både informasjonssjefer og advokater som vil si sitt.

Elisabet Grøndahl: - Noen av fiendene våre blir så ufattelig store, de har sin egen informasjonsavdeling eller bruker informasjonsbyråer. Ingenting biter på dem.

Snorre: - Vi laget en reportasje på nettbanker, hvor vi ba folk om å gå til Skandiabanken. Det er kanskje en tvilsom form for journalistikk, men det førte til at nettbankene har blitt billigere. Der er ikke urokkelige. Men samtidig har de utrolig mye makt. Og de ringer og mailer og står på.

Håkon: - Fordi vi er NRK, har vi troverdighet. Det er annerledes når vi tar opp en sak enn for eksempel Dagsrevyen gjør det. De har ikke det samme forbrukerstempelet som oss. Jeg jobbet med en relativt ufarlig sak, men vedkommende i firmaet hadde blitt advart «Pass deg for FBI, det kommer aldri noe godt ut av det». Det er et kjempekompliment. I påsken var jeg og kjørte på ski et sted hvor de sleit med dårlige forhold i bakken. Da eieren så meg, ble han rett og slett en smule engstelig, og kom bort og spurte, «Unnskyld, er det jobb eller privat?» Da jeg sa det var ferie, da han «Å, takk for det». Men næringslivet synes det vi driver med er viktig. Vi bidrar til at folk skjerper seg.

Snorre: - Vi oppfattes på en positiv måte hos seerne. Det er skumlere å bli nevnt hos oss enn i et gravende program på NRK. Hvis vi ikke skaper bråk, er vi ikke farlige.

Elin: - Når vi sier noe, så tror de det.

HVIS MOTPARTEN ofte stiller med advokater, så er også FBI flittige brukere av NRKs egne juridiske rådgivere.

Elisabet: - Jeg tror vi bruker NRKs jurister like mye som «Brennpunkt»-redaksjonen.

Snorre: - Advokaten vår kan få seg kontortid i FBI. Han er veldig god og engasjert.

Håkon: - Vi er til og med truet med milliardsøksmål, i forbindelse med kjøttsaken i november. Da avslørte vi at afrikansk kjøtt var kledd om og solgt i butikken merket som norsk kjøtt. Da fikk vi reaksjoner fra alle kjøttfolkene pluss Rimi og de store handlekjedene. Det var nok et dusin advokater som jobbet intenst fram mot sending.

Snorre: - Vi må ikke glemme researcherne. Vi har fem stykker, og de er utrolig vesentlige for programmet.

Elisabet: - Vi er ti journalister som jobber sammen, og det gir god kvalitetssikring. Det er alltid noe å søke råd hos. Researcherne er helt avgjørende, og gjør redaksjonen faglig sterk. Dette er folk med både 10 og 20 års erfaring, så nivået er helt spesielt.

TIPSENE FRA SEERNE er svært viktige for FBI. Selv om ikke de enkelte tipsene blir til noe, så kan de ofte være med på å gi en idé som igjen blir til en reportasje.

Kari Asheim: - Mange av tipsene bekrefter ting vi har ant.

Håkon: - Hvis vi får mange tips om kabelselskaper og bredbånd, skjønner vi at det finnes mye frustrasjon. Og det kan være med på å styre oss inn på en sak om kabel-tv.

Elisabet: - Vi er bare et verktøy. På forhånd vet vi lite om en sak. Det er de der ute som tipser oss, og folk er imponerende oppegående. Blant annet var det en dame som hadde funnet ut alt om eierforhold i en sak hun var utsatt for. Det er den lengste mailen jeg har fått.

Snorre: - Jeg har jobbet i FBI i tre år, og kvaliteten på tipsene har blitt mye bedre.

Elisabet: - Kjøttsaken er et bevis på at det funker å tipse oss.

Snorre: - Den saken jeg har fått mest respons på, var da jeg hadde trøbbel med min egen PC. Jeg tror jeg fikk mellom 150 og 200 mail med tips om hvordan jeg kunne få fikset den. Jeg følte meg som en jomfru i nød.

Er det ubehagelig å alltid være den som skal stille folk til veggs?

Elisabet: - Når vi lager negative saker om de som ikke er så svære, så er det ikke nøe gøy. Det kan være ganske fælt å møte dem i studio. Men så lenge det vi driver med er saklig, så går det bra.

Snorre: - Men ta en stor bedrift som Elkjøp. De kan vi henge ut gang etter gang, og de stiller opp like fortrøstningsfulle.

Håkon: - Å få ballene i klem i et forbrukerprogram, er ikke gøy. Men de som har rent mel i posen kan bare glede seg.

TV-INTERVJUET:</B><br> Elisabeth Grøndahl : 38 : gift : to barn : bor i Oslo : kjører Honda Nighthawk 750.<br>Snorre Tønset : 43 : gift : tre barn : bor i Oslo : kjører 7-seters Chrysler Voyager.<br>Kari Asheim : 25 : ugift : bor i Oslo : går.<br>Håkon Haugsbø : 28 : ugift : bor i Oslo : kjører taxi.<br>Elin Ruhlin Gjuvsland : 27 : ugift : bor i Oslo : kjører sykkel og trikk.