Tv-tull

TV: Det finnes lite som er mer søvndyssende enn mennesker som - i et misforstått forsøk på å tilegne seg kulturell kredibilitet - ynder å legge ut om hvor fryktelig og forflatende reality-tv er. Men et fenomen som om mulig er enda mer trøttende, er akademikere som vil vinne de billigste poengene som finnes, på å fortelle hvor interessant det egentlig er når ukjent ungdom kler seg nakne og har sex på tv. Jeg registrerer derfor med glede at Alex Iversen - denne posisjonens fremste norske markedsfører - skal begynne i TV 2. «På det beste er det blitt fascinerende og spennende underholdning. Det har vært et forferdelig kulturelt snobberi i kritikken av reality, som er kommet fra middelaldrende mellomlagsintellektuelle som ønsker å definere den kulturelle smaken», gjentok medieviteren til Dagbladet søndag. La oss håpe den nye jobben gjør at det blir siste gang han uttaler seg om reality-tv.

DET IVERSEN selv trolig vil framstille som en modig måte å «gå motstrøms» på i møte med pensjonerte høykulturelskere i alle aldrer, er i realiteten blitt dørgende konvensjonelt. En gang føltes det friskt og nødvendig å gjøre opprør mot smaksdommere som mente at popkultur fordervet barnesinn og sendte samfunnet utfor stupet. Kjetil Rolness, som i mange år har klart å fornye denne øvelsen med stort hell, sendte i 1995 sjokkbølger gjennom interiørarkitekt-Norge da han i boka «Med smak skal hjemmet bygges» hevdet at folk flest måtte få innrede stuene sine som de lystet. Men akademikernes forsøk på å «redde» popkulturen har like ofte utartet til en jålete intellektuell detektivlek som handler om å avdekke dype innsikter der de ikke finnes. Med sine Morgan Kane- og Sissel Kyrkjebø-studier, eksellerte Eivind Tjønneland i boken «Fra uhu til aha» (1994) i denne lesemåten: «A-has video {lsquo}Take on me{rsquo} innskriver seg i en lang tradisjon i europeisk idéhistorie med røtter i både Athen (Platons {lsquo}Faidros{rsquo}), Roma (Apuleius\' {lsquo}Amor og Psyche{rsquo}) og Jerusalem (Lukas\' evangelium og Johannes\' åpenbaring)...»

ALEX IVERSEN var for seint ute, og har dessuten alltid manglet så vel Rolness\' eleganse som Tjønnelands underholdningsverdi. Uansett hvor lenge han snakker, kommer reality-tv aldri til å bli interessant.