Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

TV-vakuumet

Vanligvis er TV-en mitt evige surpriseparty som tar meg på senga, en folkefest, men nå minner forholdet vårt mest om et kjøkkenlag med pledd og toast.

TV: Det er for lenge til Marianne Aulie skal si noe gøy i «Skal Vi Danse»!, skriver Else Kåss FurusethTegning: Gunnlaug Moen
TV: Det er for lenge til Marianne Aulie skal si noe gøy i «Skal Vi Danse»!, skriver Else Kåss FurusethTegning: Gunnlaug Moen Vis mer

Medio august. Sommeren er over. Den ble ikke som vi hadde håpet i år heller. Vi kan ikke engang skylde på værgudene, det er menneskeskapt, vi kan takke oss selv. Men det er ikke det som plager meg. Problemet er at Det Nye Året ikke har begynt. Livet står på pause. På tv har vi tatt oss en tre dagers. Det er limbo på skjermen, og da tenker jeg ikke på dansen. TV-en har ramla ned i  Helvetesgapet, med rekeprat-på-operatak på den ene siden og paljettbonanza på den andre.

Det er for lenge til Marianne Aulie skal si noe gøy i «Skal Vi Danse»! Jeg vet at jeg får påfyll på kaffen snart, men jeg vet sødern ikke hvor servitøren er. Det er som jeg har en halvferdig tribaltattoo jeg ikke vet når jeg har råd til å få ferdig. Det gjør ikke meg noe at TVShop faktisk har fått høstprofil og bare sender reklame for sånne bh-er som ser ut som pølseskinn og dermed gjør deg til en vandrende medisterpølse, eller at Ridge slutter i Glamour etter 25 år, jeg er raus på sånt. Det som plager meg er at jeg vet det. Men sånn er det når «Indian summer» bare er den vanskelige, men fantastiske andreplata til Elvira Nikolaisen, og ikke den varme perioden på høsten — for den kommer aldri. Og jeg ikke har noe å gjøre. For det er ikke noe på tv.

TV-en er min religion. Det er den sosiale planken jeg klamrer meg til ved kaffemaskinen på mandag, mens jeg venter på at Nerdenes Hevn skal bli virkelighet. Selv om jeg ikke har ligget med noen i taksikøen, så kan jeg i hvert fall være med å synse om en episode av «Brille» som jeg har fyrt opp på Getboksen i helga. Nå er boksen min tom. Så jeg sitter her i sofaen og venter på at TV-høsten skal rulle inn på perrongen sånn at jeg får noe kjøtt på det manuset jeg kaller livet mitt. Hva er nummeret til han kule mellomlederen i TV AS jeg kan ringe og si fra om at høsten har begynt? Jeg mener, da jeg jobbet i Norsk Gallup og fikk kjeft for at jeg skravla for mye om meg selv når jeg intervjua andre, så hadde i hvert fall mellomlederne tatt seg bryet med å skrive ut klagen i Comic Sans-font. Jeg lo. Her om dagen var det mest spennende jeg opplevde at han snillslemme onkelen fra Fresh Prince hadde en gjesterolle i Grey´s Anatomy. Jeg frydet meg, men det er ikke nok folk som bryr seg om det.

Vanligvis er TV-en mitt evige surpriseparty som tar meg på senga, en folkefest, men nå minner forholdet vårt mest om et kjøkkenlag med pledd og toast. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg slått opp. Jeg har kjøpt meg pledd med armer, gi meg noe å se på. «Kjære tv! Hjernen min, den ubebodde øya, savner deg, for uten deg blir jeg så navlebeskuende at jeg kan se hele veien til New Zealand.»

Men heldigvis, når alt går rett vest, ad dundas, den veien høna sparker, så kan vi si som vi sa det var 8 medlemmer igjen i skolekorpset: «Nå går det bare én vei: Oppover!» Og det gjør det, for i dag starter TVhøsten endelig. Premiere League er her! Eller, jeg sier bare PL. Jeg vet ikke om det er riktig med forkortelse, men det føles deilig. Alle som digga Rage Against The Machine på ungdomsskolen sa bare Rage. Og de fleste sier jo bare Jens nå om dagen. Down to business: Jeg har bestemt for å følge med på PL, for da kan jeg bli en del av gjengen igjen. Og en eller annen gang må det jo komme en straffekonk. Jeg skal nærme meg Solstad, Ingrid Olava og resten av hagefesten med det eneste vi har felles, og som er like lett å like som mat og sex: Nemlig fotballen.

For om du interesserer deg for fotball, så kan du gå tørrskodd gjennom TV-livet. Om det ikke skjer noe i Allsvenskan, så er det alltid noe i Superettan. Og selvom Soproniligaen ikke kan måle seg med Primeira Liga, så er det deilig med et avbrekk fra Bundesligaen. Bundes er som Autobahn. Veldig effektivt, men litt kjedelig, men så er de ville på jubling i Tyskland. Jeg vil også juble. Jeg har hørt at man finner seg selv med bikramyoga, men ingen tar bølgen fordi du svetter som et badekar. Og husk at helter som Gunnar Halle aldri gikk med tights. Det er ikke noe gærent med å være kul. Jeg håper at å bruse med fjøra foran gutta på kontoret med noen tanker om et toppoppgjør i andre divisjon gjør noe med statusen min. Setningen «Jeg visste ikke at du kunne så mye om fotball» kan jeg sutte på helt til pulveret i pulverpadda er slutt og litt til.

For egentlig er jeg som Miss Universe, ihvertfall på meningsfronten: Jeg er i mot dødsstraff, for valper og som alle pro taco på fredagskveldene. Det er jo så kjedelig at Landskytterstevnet blir Paradise Hotell i forhold. Men nå skal jeg skyve fotballen foran meg som Jens dytta The Sopranos i front sesong etter sesong. Jada, jeg er enig i at det ikke finnes noe mer usexy enn ei dame med fotballdrakt OG skjerf som brøler «COME ON YOU REDS!», halvbrisen på fotballpub i halvseksdraget i kveld, men på den annen side, så finnes det ikke noe mer tørrloff enn å si: «Hva er det som er så spennende ved å se 22 voksne svette menn løpe etter ei lærkule a?» Jeg sier bare: Klink til! Hun dama som klikker på fotballpuben har i hvert fall puls.

Da jeg var liten og ropte «Linjepikk» og «Dommerfaen» da Lyn møtte Lillestrøm på Årasen, så fikk jeg applaus. Fotball gir deg lov til det. I dag skal jeg ihvertfall klappe foran TVen og krysse fingra for at fotballen kan fylle hullene i det sveitserostaktige livet mitt fram mot den ekte TVhøsten. Men jeg skal ikke rope «Linjepikk». Som sagt, jeg sitter jo her med pledd med armer. Livet mitt trenger at alt kan skje. At cup er cup, at ballen er rund, at dommern dømmer og at vi spiller til fløyta går.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media