Tvang og menneskerettigheter

SØSKENBARNEKTESKAP 1: Uten å fremlegge noe som helst forskning eller annen dokumentasjon, fastholder legen Sheraz Yaqub hardnakket at søskenbarnekteskap i vidt monn er basert på frivillighet (Dagbladet 18. april). Yaqub ignorerer totalt forskning og dokumentasjon som vitner om utstrakt tvang, som jeg fremla i Dagbladet 13. april. Der underbygget jeg både tvangen og hvor ødeleggende praksisen er for integreringen og for velferdsstaten. Hvorfor skulle noen mene at søskenbarnekteskap bør forbys ut fra menneskerettigheter og tanken om et velfungerende fleretnisk samfunn, hvis slike ekteskap beviselig ikke er problematiske? Dette bør Yaqub prøve å forklare oss. Det gjør han dessverre ikke, og debatten kjøres på tomgang.

YAQUB SKAL FÅ RETT i én ting: utgangspunktet for debatten om forbud, er utbredelsen av inngifte og skader barna får. Men, så er det stopp. For når regjeringen nå skal fremlegge ny politikk på feltet før sommeren, vurderes selvsagt en rekke andre momenter også; søskenbarnekteskap i lys av tvang, hemmende integrering og sosioøkonomiske negative forhold. Jeg antar at Yaqub vet at han har en dårlig sak når han forsvarer praksisen. Derfor uteblir både fornuft og dokumentasjon.Så til uredeligheten: Yaqub mener Human Rights Service (HRS) sår tvil om tallene fra Folkehelseinstituttet (FHI). Nei, det gjør vi ikke. Det vi har påpekt er at det er beklagelig at hele 15 prosent i 2. generasjon norskpakistanere ikke har rapportert om ekteparets slektsforhold. Det er derfor grunn til å anta at det faktisk tallet for inngifte er enda høyere. At underrapporteringen har økt dramatisk blant de unge, kan handle om et ønske om å skjule slektsforhold, da de unge vet at majoritetsbefolkningen er skeptisk til praksisen.

YAQUB PÅSTÅR at henting av søskenbarn ved giftermål ikke har «sosioøkonomiske og integreringsrelaterte» negative aspekter. Han belegger ikke påstanden, og ignorerer fullstendig fremlagte data. Kunne ikke Yaqub heller være såpass redelig at han forholder seg til dokumentasjon som han eventuelt måtte ha gjemt i skuffen, og fastholde at informasjon, og ikke lovforbud, er veien å gå? Det er jo en ærlig sak. Yaqub ser ingen særlige tvangsaspekt ved søskenbarnekteskap - det er kun synsing. Yaqub bør forklare og dokumentere frivilligheten i den svært utstrakte inngiftepraksisen blant pakistanere. Det vil være sensasjonelt hvis han skulle lykkes. Praksisen er kollektivistisk fundert, og individets vilje er underordnet kollektivets gode eller onde vilje, fremkommet blant annet i forskning fra Pakistan, og ved arbeid i Norge av HRS. Dessverre. For det hadde vært så utrolig befriende hvis det var slik at særlig pakistanere elsker sin fetter eller kusine. Men vi tror altså ikke at pakistanere har et spesielt gen som gjør dem særlig disponible for å dele livet med en nær slektning.