Tvang og tortur

PSYKIATRI: At Menneskerettighetsutvalget, Landsforeningen for pårørende innen Psykiatri (LPP) sender inn konkrete saker om blant annet tvangsmedisinering til FNs spesialrapportør for tortur, var vårt hovedbudskap i NRK 25. november. Dette er saker vi har fått innblikk i via pasienter og pårørende; forhold av en så alvorlig karakter at spesialrapportøren bør informeres. President i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard reagerer kraftig og hevder vi mener han er en torturist (Dagbladet 27. november). Men vi har aldri kalt helsepersonell for torturister.

FNs spesialrapportør for tortur undersøker spørsmål knyttet til ulike former for mishandling, fra nedverdigende behandling, via umenneskelig eller grusom behandling, til tortur. I en fersk rapport slår nå spesialrapportøren fast at tvangsmedisinering med psykofarmaka og tvungent elektrosjokk kan være mishandling eller tortur. Hofgaard tillegger og menneskerettighetsutvalget uttalelsen «all tvang er tortur forkledd som behandling». Dette er feilsitering fra en tidligere debatt. (Klassekampen og Aftenposten.) Vårt syn ble uttrykt slik: «Myndighetene må få øynene opp for at det som nå er forkledd som behandling i norsk psykisk helsevern, faktisk kan dreie seg om tortur».

Om sin deltakelse i tvangsmedisinering, skriver Hofgaard: «Jeg har aldri vært i tvil om at det vi gjorde, ble opplevd som et overgrep. Jeg har heller aldri vært tvil om at pasientene var livredde og følte seg utsatt for noe de ikke ønsket. Likevel valgte jeg å være delaktig.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er sterk kost, og valget er tvilsomt i et etisk og menneskerettslig perspektiv. Psykiatrihistorien viser at livredde mennesker har blitt utsatt for ofte svært skadelige tvangsinngrep; lobotomi, sjokkbehandling, nevroleptikasprøyter mv. Historikeren Per Haaves ferske bok bringer fram ny og konkret dokumentasjon av behandlingen ved norske asyl, som understreker at dagens institusjonspsykiatri hviler på en rotfestet behandlingskultur med sterke tvangsinnslag. En av utfordringene nå må være å synliggjøre hvilke former for overgrep og mishandling man finner i dagens psykiatri, i den samtid og den kultur man er en del av.

En ny FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) slår fast viktige frihets- og ikke-diskrimineringsprinsipper. Menneskerettighetsutvalget mener, i likhet med FNs høykommissær for menneskerettigheter, og i tråd med den nye konvensjonen, at frihetsberøvelser må være basert på et lovverk som gjelder alle, og ikke foretas på grunnlag av psykiske lidelser/psykososiale funksjonsnedsettelser. Vi mener dagens lovverk må endres, og bringes i samsvar med FN-konvensjonen (som Norge har undertegnet, men ennå ikke ratifisert).

FN-konvensjonen representerer et paradigmeskifte hvor «den medisinske modellen» forlates til fordel for menneskerettigheter og «en sosial modell». Dette er en viktig forutsetning for at diskriminering og undertrykking av mennesker med psykiske lidelser skal opphøre.

Vi ønsker et styrket menneskerettighets- og diskrimineringsvern velkommen, og håper på en konstruktiv debatt om psykisk helsevern i lys av de nye retningslinjene fra FN.