Tvangskristning i Norge?

HUMAN-ETISK FORBUND raser over at mange av deres medlemmer mot sin vilje er blitt ført opp som medlemmer av statskirken (Dagbladet 17. august 2005). Overskriften i oppslaget er «Ufrivillig kristnet». Det er å strekke det litt langt, for det er jo bare tale om ufrivillig medlemskap? Tvunget medlemskap i en religiøs organisasjon er ikke til å kimse av. Trossamfunnsloven av 1969 slår klart fast at alle personer over 15 fritt kan melde seg inn og ut av trossamfunn. Denne bestemmelsen tar ikke bare sikte på å blidgjøre det enkelte medlemmet, men er vel så mye rettet inn mot trossamfunnene selv: det er folk selv som melder seg inn og ut, ikke trossamfunnene. Når Den norske kirke nå har holdt litt vel hardt på personer som ønsker å forlate kirken, krenker dette trossamfunnsloven. Men det krenker også andre bestemmelser i samme lov. Loven forbyr noen å være medlem av mer enn ett trossamfunn, noe disse personene ufrivillig er blitt. Og den forbyr at trossamfunnene lokker til seg medlemmer med sterke virkemidler, eller at de på samme måte forsøker å hindre at noen melder seg ut.

MENNESKERETTIGHETENE støtter opp om trossamfunnslovens ordning. Religionsfriheten, som er vernet i Europarådets menneskerettighetskonvensjon, slår fast at enhver har rett til å skifte religion. Når Den norske kirke holder medlemmer mot deres vilje, gir dette inntrykk av at retten til å skifte religion kunne ha vært bedre sikret også i Norge. Tilsvarende krever foreningsfriheten at ingen tvinges til å være medlem av en forening. Disse menneskerettighetene er gjort til norsk lov gjennom menneskerettighetsloven av 1999, og både Høyesterett og Stortinget har gjentatte ganger understreket at disse rettighetene skal respekteres også i vårt land. Problemet med tvunget medlemskap skyldes i stor grad at norske myndigheter lenge kviet seg for en full gjennomgang av Den norske kirkes medlemslister. En slik gjennomgang ville ha vært kostbar og krevende. Dessuten ville utfallet ha vært ganske åpent: kanskje spiller det liten rolle for en stor del av kirkens medlemmer at de er medlemmer, så liten rolle at de ikke ville ha tatt seg bryet med å sende inn en eventuell medlemsbekreftelse? I så fall er statskirkens makt bygget på falske premisser. En kan derfor spørre seg om tittelen i Dagbladet er mer dekkende enn først antatt: at Norge som nasjon er «ufrivillig kristnet».