Tvangstrøye

FORELDREPERMISJON: Er det ingen grense for politisk styring av den daglige delingen av foreldrenes omsorg for barna? Et flertall i likelønnskommisjonen foreslår at et virkemiddel som de vil ta i bruk for å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, er tvungen tredeling av foreldrepermisjonen.

De aller fleste småbarnsforeldre betakker seg for denne type «hjelp» til løsninger i egen familie. I en undersøkelse som MMI Synnovate har utført for Høyre, sier hele ni av ti småbarnsforeldre at de ikke ønsker at staten skal blande seg opp i hvordan foreldrepermisjonen skal deles. Det overveldende flertall vet tydeligvis ikke sitt eget beste, i motsetning til politisk radikale «pushere». Eneste hederlige unntaket er Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt, som har tre egne barn og tydeligvis begriper hva dette dreier seg om.

Nylig gikk også NHO ut med støtte til sentrale rødgrønne politikeres forslag om en tredeling av foreldrepermisjonen. Dette kan utjevne lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, uttaler Finn Bergesen jr. Han håper kanskje forslaget kan dempe eget ansvar for bedre likestilling i tarifforhandlinger og andre tiltak i arbeidslivet? Hva skal Høyre med motstandere hvis vi har slike venner?

Høyre vil mer enn gjerne oppmuntre til større deltagelse fra far i hjemmet og i omsorgen for barna. Å oppmuntre til bedre deling og likestilling mellom kjønnene er riktig, men vi ønsker ikke at det skal gjøres ved å overkjøre norske familiers egne valg i en tid der de er mest sårbare. Stadig flere fedre tar mer enn gjerne større omsorgsansvar tidlig i barnas liv. Fleksible løsninger med en eller flere ukedager i jobb for mor og far er et alternativ som i mange tilfelle er nyttig, og blir hyppig brukt der det passer.

Norske kvinner er de «flinkeste» i Europa, de føder mest, ammer mest og jobber mest. Årsaken er ikke minst at mor har fått god nok tid til å makte hverdagen og urolig nattesøvn i barnets første leveår. Forslaget om tvungen tredeling av foreldrepermisjonen risikerer å undergrave denne situasjonen. Har noen vurdert konsekvensene? I Oslo med mange kontorarbeidsplasser og relativt korte avstander, er det kanskje mulig å få fraktet far og barn til mor for amming i løpet av arbeidsdagen, men det passer ikke for alle. Og retten til kortere arbeidstid med lønn i forbindelse med amming omfatter ikke alle.

Lønnsforskjeller kan være et reelt hinder for familiens valg av intern deling av permisjonstiden. Her ligger en bedre likestillingseffekt, som både politikere og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene bør ta tak i. Regjering og storting burde oppmuntre til fleksibilitet ved bruk av skatteincentiver. Vårt konkrete forslag til regjeringen vil være å gi selvstendige opptjeningsrettigheter for far og en skattebonus på for eksempel 3000 kroner til den som tjener minst når den som tjener mest velger å være hjemme.

Det er mange forhold som spiller inn i samspillet innen familien og i deres forhold til arbeidslivet. Det passer selvsagt ikke for alle å følge 4A-løsninger. En lovfesting av fars rett og plikt til å overta mer av permisjonskvoten til fortrengsel for mor mangler elementær respekt for dem det gjelder. Slike tvangstrøyer, til tross for gode hensikter, burde resolutt avvises.