Tvedts desinformasjon

DEN GAMLE

ml-eren, professor Terje Tvedt, rir igjen og viser enda en gang at han ikke har glemt gamle kunster når det gjelder desinformasjon.. Denne gang er det norske misjonsorganisasjoner som får gjennomgå. I kommentarer på tv, radio dagspressen sprer han et usant bilde av hvordan norske misjonsorganisasjoner driver bistand for penger tildelt fra staten. Mitt spørsmål er hvorfor Tvedt gjør det? Jeg nekter nemlig å tro at han ikke vet bedre. Tar jeg feil, ber jeg om unnskyldning; men da har professoren et problem.

Tvedt forkynner for alle journalister som villig låner ham øre uten kritiske motspørsmål at «aldri før har norske trossamfunn sendt ut så mange misjonærer.» Dette er ikke sant, og det vet Tvedt. Han har fått det riktige tallmaterialet fra meg. Men altså uten å bruke det. Og det er ikke riktig at ingen nasjon sender ut flere misjonærer i forhold til folketallet enn Norge. Organisasjonene er heller ikke avhengig av penger fra staten for å sende ut misjonærer. Staten betaler ikke lønn til norske misjonærer og har aldri gjort det! Bistandsmidlene blir brukt til å lønne fagfolk som driver bistandsprosjekter av ulik karakter. Det er tale om utdanning for barn og unge, helsearbeid og prosjekter innen landbruk. Arbeidet høster faglig anerkjennelse fra alle hold! Evalueringsrapportene er positive og er tilgjengelige også for Tvedt om han gidder å lese.

FÅ KJENNER

de lokale forholdene i utviklingsland så godt som misjonsorganisasjonene. Det er derfor så langt fra sannheten som det går an å komme, å hevde at bistandsarbeidet drives primært for å kristne mennesker. Pengene misjonsorganisasjonene får fra staten, blir kanalisert til de som trenger det mest: De marginaliserte og fattige. Ikke alle som sysler med bistandsarbeid kan vise til det! Men heller ikke det har Terje Tvedt fått med seg. Er forklaringen at hjelpen i regi av misjonsorganisasjonene ikke kommer i politisk korrekt innpakning for professoren?

Generalsekretær Eva Bjøreng i Norsk Folkehjelp kjører sitt eget løp, og har forsøkt å utnytte den usikkerhet som er skapt rundt misjonsorganisasjonene til å mele sin egen kake. Og det må hun få lov til. Men når hun i Dagbladet 1. mars går inn for «at bistanden skal være verdinøytral», har hun ikke fulgt med i timen. Kanskje hennes egne ansatte kan kurse henne?

I 1983 var Terje Tvedt og jeg bistandsarbeidere i Sudan da flyktningene fra Uganda strømmet inn i landet. Han var knyttet til FN mens jeg arbeidet for Kirkens Nødhjelp. Allerede den gang var han svært kritisk til det gode arbeidet som ble utført. Over 100 000 fikk hjelp under primitive forhold. Men innpakningen var heller ikke da politisk korrekt.