Tvilen om grundigheten

Klikk for ingress.

Meninger

Debatten om hva som skjer når kvinner så sjelden foretrekkes i jakten på nye toppledere, fortsetter, på en måte som gjør det stadig tydeligere at det er strukturelle utfordringer som gjør at kjønnsfordelingen på toppnivå er så skjev. Ukeavisen Ledelse har gått gjennom ansettelsesprosessene i de femti største selskapene på Oslo Børs, som de siste sju åra har ansatt 44 menn og ingen kvinner i topplederstillinger. Tidligere Marine Harvest-topp Åse Aulie Michelet forteller avisa om flere prosesser der hun har blitt anbefalt av headhunterne, men likevel opplevd at styret foretrekker en mann.

Flere kilder peker på at menn og kvinner presenterer seg selv på ulike måter i intervjuene, og at menn er mer opptatt av makt og innflytelse mens kvinner legger vekt på relasjoner. Når mannlige kandidater møter styreledere som kanskje har delt deres instinkter og prioriteringer, kan kvinners kompetanse undervurderes. Det vil være om å gjøre å gjøre ansettelsesprosessene mindre sårbare for kjennskap, vennskap, og aggressivt innsalg av seg selv under selve intervjuet, og mer basert på formell kompetanse. Aulie Michelet mener at kvalifiseringene for toppjobben i selskapet tidlig må bli klare, og at selskapet selv bør ha programmer som gjør at interne kandidater kan utvikle seg for å møte nettopp disse kravene.

Noe av det problematiske med påstander som at det «ikke er nok kvalifiserte kvinner» er at de er vanskelige å etterprøve. Hva som skjer på møterommene er det bare de tilstedeværende som vet. Men at noen beskriver en prosess som åpen og grundig, er ingen garanti for at det er slik den har vært. Tidligere hodejeger Elin Ørjasæter påpekte nylig i en kommentar at det er verdt å spørre om hva Telenors hodejeger holdt på med ettersom han ikke oppdaget CV-triksingen til Sigve Brekke.

Oversikten over de mannsmonotone sjefsansettelsene kommer samme dag som det blir klart at John Fredriksen gir sine døtre tyngre ansvar i Fredriksen-gruppen. Amerikansk forskning har da også vist at toppledere som har døtre tar større sosialt ansvar og har større mangfold blant sine ansatte. Men for norsk næringslivsdel blir det nok for seindrektig å vente på at toppsjefene skal etterlate seg nok XX-kromosomer. Råd som Aulie Michelets bør lyttes til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook