Å BLI FORELDER: Vi mennesker kan velge bort å få barn. Mange gjør også det. Men vi kan ikke velge bort barn når vi først har fått dem, skriver artikkelforfatter. Foto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix
Å BLI FORELDER: Vi mennesker kan velge bort å få barn. Mange gjør også det. Men vi kan ikke velge bort barn når vi først har fått dem, skriver artikkelforfatter. Foto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Foreldrerollen:

Tviler du på om du er skikket til å bli forelder, bør du la være å få barn

Mange ønsker å bli foreldre. Noen angrer senere på at de fikk barn. Mange barn opplever dessuten omsorgssvikt. Vi trenger bedre familieplanlegging.

Meninger

Det å få barn er en skjellsettende opplevelse for de fleste. Plutselig sitter man der med ansvar for et annet hjelpeløst menneske. Jeg husker godt følelsen første jeg gang jeg ble pappa. Så følger år med mangel på søvn, lite frihet, bekymringer, forpliktelser, glede, nærhet, stolthet og mye kjærlighet. Livet ditt forandrer seg når du får barn.

Alle opplever utfordringer og vanskeligheter knyttet til foreldreskap, men de fleste foreldre takler det tilsynelatende greit. For noen blir derimot søvnmangelen, frihetstapet og forpliktelsene ved foreldreskap for mye å bære. Til tross for at de er glade i barna sine, så vedgår de at de angrer på at de fikk barn.

Espen Gamlund
Espen Gamlund Vis mer

På Facebook finnes det en side som heter I Regret Having Children, et forum for foreldre som anonymt ønsker å dele sine utfordringer med å være foreldre. Det er trist lesning. Mange gir ærlig uttrykk for at livet som foreldre ikke ble som de hadde forventet, og de skulle ønske de hadde valgt annerledes.

Andre opplever en mer forbigående fortvilelse over manglende mestring av foreldrerollen. Atter andre har ennå ikke fått barn, og søker råd fra foreldre her inne før de bestemmer seg.

Den forbigående tvilen tror jeg mange har følt på, særlig i de periodene hvor det er ekstra krevende å være foreldre. Er jeg virkelig skapt til å være mamma? Har jeg det som skal til for å være en god pappa? Derimot er det langt færre som opplever en vedvarende anger over at de ble foreldre. Det blir neppe mer tabubelagt enn det.

Anger er følelsen av at noe skulle vært annerledes. Den er motivert av en kontrafaktisk tanke om hva som ville skjedd dersom vi hadde valgt annerledes i fortiden. Når vi tenker på utfallet av et valg vi gjorde, kan vi samtidig tenke på utfallet av et valg vi ikke gjorde.

La oss si at jeg vurderer å gå på kino, men lar være i siste liten. Dersom det skal gi mening for meg å angre på dette valget så må jeg kunne vite noe om det utfallet jeg valgte bort. I dette tilfellet kunne man tenke seg at jeg angret på valget om å være hjemme (det ble kjedelig), og at angeren var godt fundert fordi jeg enkelt kan forestille meg at det ville vært kjekt å se den filmen.

De som angrer på at de fikk barn forsøker på tilsvarende måte å sammenligne to utfall: det utfallet at de fikk barn med det utfallet at de ikke fikk barn. Problemet med denne angeren er at den ikke er rasjonell.

Det går simpelthen ikke an å sammenligne det utfallet at du fikk barn med det utfallet at du ikke fikk barn fordi du ikke vet nok om det andre utfallet. Mange av de fortvilte foreldrene som skriver på Facebook-veggen til I Regret Having Children, forestiller seg at livet uten barn ville vært nærmest problemfritt, med endeløs frihet og lange late morgener. Men det er minst like sannsynlig at de ville angret på at de ikke hadde fått barn.

Det er naturlig at vi mennesker til tider ønsker oss noe vi ikke har. De som er gifte skulle noen ganger ønske de var single, mens de som er single ganske sikkert lengter etter en livspartner. Og når rollene byttes, så ønsker mange seg ofte tilbake dit de var.

Vi mennesker kan velge bort å få barn. Mange gjør også det. Men vi kan ikke velge bort barn når vi først har fått dem. Derfor er valget om å få barn eller ikke kanskje den vanskeligste og samtidig viktigste beslutningen vi tar i løpet av livet. Det at du har skapt et barn, betyr ikke at du er skapt til å ta vare på et barn. Vi har ikke angrerett på barn, og de har ingen retrettmulighet.

De fleste foreldre som angrer på valget om å få barn gjør det av hensyn til seg selv. Barna ødela tilsynelatende livene deres. Men hva med barna? I Norge utsettes årlig tusenvis av barn for ulike former for omsorgssvikt fra sine foreldre.

Disse barna – og vi kunne legge til, Barnevernet – skulle nok ønske seg mer kompetente foreldre. I sum er det mange foreldre og barn som lever vanskelige liv, i kortere eller lengre perioder av livet.

Hva skal vi så gjøre med dette? Det er to hovedproblemer. Ett problem i denne sammenheng er at det er såre enkelt for de fleste å sette barn til verden. Et annet problem er at samfunnet ikke krever noe av dem som vil ha barn. En løsning kunne være å innføre et sertifikat for å bli foreldre.

Man kunne tenke seg at vordende foreldre – når de har blitt gravide – må ta en test for å bevise at de er skikket til å bli foreldre. Dersom de ikke består testen, må de enten ta abort eller adoptere bort barnet.

Jeg er prinsipielt ikke fremmed for en slik løsning, likevel er det uklart om den ville fungere. Jeg har derfor mer tro på god familieplanlegging. Det er tankevekkende at samfunnet investerer så lite i å forberede unge voksne på hva foreldreskap innebærer.

Når foreldrene først er gravide, så oversvømmes de av all mulig nyttig og unyttig informasjon om graviditet, fødsel og foreldrerollen. For ikke å glemme den tette oppfølgingen de får fra helsestasjonen.

Men hva med tiden før man blir gravid? Hva om dem som vurderer å få barn, men er usikre på hva det innebærer og om de er skikket til det, kunne finne lett tilgjengelig informasjon eller rådgivning som var til hjelp når de skal ta sin hittil største beslutning i livet?

Det er utvilsomt vanskelig å vurdere på forhånd om man kommer til å være skikket til å bli mamma eller pappa. Men det går i det minste an å vurdere, eller få hjelp til å vurdere, i hvilken grad man har de rette forutsetninger – følelsesmessig, økonomisk, sosialt – til å få barn.

Det bør være en viktig oppgave for dem som arbeider med familieplanlegging å informere og opplyse de som vurderer å bli foreldre om hva foreldrerollen innebærer, både på kortere og lengre sikt, slik at de kan ta et velinformert og rasjonelt valg.

Dersom du tviler på om du er skikket til å bli forelder, så bør du la være å få barn – både av hensyn til barnet og deg selv.

Ingen skade er skjedd dersom et barn ikke blir til, men mye skade kan skje dersom et uønsket barn settes til verden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.