Tvilsom fengselsprest

Svensk debutant om en prest og en morder.

BOK: «Sveriges nye krimdronning» står det stort og tydelig på omslaget til Helena von Zweigberks første roman. I dette tilfellet er det litt for tidlig med en sånn utmerkelse.

Med «Det Gud ikke så» kan hun til nød regnes som inngiftet i den kongelige kriminalforfatterfamilien. Von Zweigbergks debut introduserer noe så originalt som en kvinnelig prest som hovedperson (siste eksempel på det, er Tor Edvin Dahls prest Pernille). Ingrid Carlberg er en kvinne med masse problemer og hemninger.

Fengselsprest

Like fullt ser hun det som sitt kall å hjelpe andre mennesker i krise.

Derfor er hun fengselsprest, og når vi møter henne, har hun fått ny jobb i et kvinnefengsel. Her treffer hun Gun, som hun føler et sterkt ønske om å forstå.

Gun sitter inne for en ubegripelig og grusom forbrytelse - hun slo i hjel et ungt ektepar med stekepanne - og er en taus og innesluttet person som verken psykologer eller terapeuter er kommet noen vei med.

Ukebladnivå

Men Ingrid prest fatter interesse for ynkelige Gun, og tar til og med kontakt med hennes frikirkelige og gudelige familie, som for lengst har kuttet alle bånd til sitt svarte får. Det Ingrid avdekker, er uhyggelig nok, men Helena von Zweigbergk har ennå ikke nok rutine til å løfte det uhyggelige opp fra et slags ukebladnivå. Det blir noe anstrengt masete og affektert over hovedpersonen, det er plutselig ikke måte på hva den ellers så private og lukkede presten opplever av både dramatikk og erotikk.

Så sammenliknet med for eksempel Karin Alvtegen, som håndterer psykologi og intrige på en mye mer dreven måte, havner Helena von Zweigbergk langt nede i arverekken.