GJERNINGSMANNENS PSYKE: Det er etisk tvilsomt å fjernstille diagnoser på mennesker man ikke har behandlingsansvar for. Foto: Øistein Norum Monsen
GJERNINGSMANNENS PSYKE: Det er etisk tvilsomt å fjernstille diagnoser på mennesker man ikke har behandlingsansvar for. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Tvilsom synsing

Både tilregnelighet , personlighet, motiver og intellektuell kapasitet er fastslått lenge før de sakkyndige har fått tid til å gjøre sine vurderinger.

SPEKULASJONER: Reaksjonene har vært mange og sterke etter tragedien som rammet Oslo og Utøya 22. juli i år. I kjølvannet av hendelsen er det mange som har karakterisert, definert og forsøkt å sette psykiatrisk merkelapp på gjerningsmannen Anders Behring Breivik.

Det er naturlig at både medier og publikum vil vite hva slags menneske det er som kan utføre så ekstreme handlinger som Breivik har gjort. Samtidig har dette åpnet for en rekke spekulasjoner som neppe er konstruktive eller opplysende.

«Eksperter» av ymse slag har vært på banen og kommet med uttalelser om mannens tilregnelighet, fantasier, motiver, diagnoser og intelligens. I kappløpet om å spekulere om mannens psyke hentes det også inn ekspertuttalelser fra det store u-land. TV2 viste i programmet «Sommertid» et opptak med en «profiler» fra USA som i detalj beskrev Behring Breiviks motiver, fantasier og mye mer. I radioprogrammet «Ekko» 1. august i P2 hadde man fått tak i en «hjerneforsker» - også fra USA. Forskeren kunne fortelle at psykopati skyldes avvik i hjernen og at det finnes minst 15 «krigsgener» som på finurlig vis medvirker til å skape en psykopat. Grunnlaget for å klistre merkelappen psykopat på Breivik ble knapt drøftet.

Det har heller ikke vært mangel på norske ekspertuttalelser om gjerningsmannens psyke. Flere, både på Fjesboka og i avisene, har spekulert i diagnoser som narsissistisk (opphøyet selvbilde) og dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse, i tillegg til at psykopatibetegnelsen har florert. Det har vært spekulert Breiviks strafferettslige tilregnelighet og enkelte har blandet inn det utdaterte ordet «sinnssyk». En filosofiprofessor i Bergen mener å vite at Breiviks intellektuelle begavelse har vært betydelig overdrevet. Dermed er både tilregnelighet, personlighet, fantasier/motiver og intellektuell kapasitet fastslått lenge før de sakkyndige har fått tid til å gjøre sine vurderinger.

Det er flere forhold jeg reagerer på når det gjelder helsepersonell og forskeres spekulasjonstrang. For det første er det tvilsomt etisk og antakelig i strid med helsepersonelloven å fjernstille diagnoser på mennesker man ikke har behandlings- eller utredningsansvar for, og som man ikke har snakket med. For det annet blir det skapt forvirring når begreper blandes. Noen anser Behring Breivik som «sinnssyk», andre «gal» og andre igjen bruker uttrykket utilregnelig (som i det minste er et riktig juridisk uttrykk) for å uttrykke at vedkommende ikke er strafferettslig ansvarlig. Noen tar direkte feil i sine spekulasjoner om strafferettslig tilregnelighet. I Morgenbladet (29. juli-4. august) kunne vi lese at gjerningsmannen har narsissistiske/schizoide og antisosiale trekk av personlighetsforstyrrelse og at «det er tydelig at mannen ikke er strafferettslig tilregnelig…». Personlighetsforstyrrelse er ikke grunnlag for utilregnelighet i Norge. Det er kun psykose, bevisstløshet eller psykisk utviklingshemming i høy grad som tilfredsstiller kriteriene for utilregnelighet. De som mener noe om dette spørsmålet bør som et minimum ha satt seg inn i terminologi og jus. Hvis ikke blir spekulasjonene bare forvirrende og misvisende.

Jeg skal være den første til å innrømme at det er lett å trå feil når mediene ringer. Helsepersonell og spesielt forskere bør være imøtekommende når pressen ringer, men vi bør vokte oss vel for å spekulere, og heller holde oss så nært til fakta som mulig. Det er selvfølgelig vanskelig å styre alle samtaler, og et døgn etter tragedien lot jeg meg intervjue av en avis og spekulerte i Breiviks tilregnelighet basert på beskrivelser av hans handlinger og atferd. I ettertid har jeg avvist å bidra til spekulasjoner over mannens psyke. Men selv da kan flinke journalister skape overskrifter som gir inntrykk av at jeg har diagnostisert og vurdert Breivik, og ikke snakket generelt - som var meningen.

Gjennomsnittlig begås det cirka 40 drap i året i Norge. Halvparten av disse er begått under innflytelse av rus, og om lag hvert femte drap begås av personer som er ansett som utilregnelige. Det kan tyde på at Norge har lav forekomst av personer som begår kalkulerte og planlagte drap. Derfor har vi ikke omfattende kunnskap om slike drap og hva som ligger bak, verken av motiver eller psyke. I en slik situasjon bør vi være forsiktige med å trekke raske slutninger. Uansett bør vi dempe spekulasjonene om Breiviks psyke fyller kriteriene for en eller flere diagnoser og om han er utilregnelig. Denne vurderingen skal gjøres av de som har fått oppdraget av domstolen. Andre fagfolk, meg selv inklusive, bør avstå fra spekulasjoner som kan skape forvirring og usikkerhet.