Tvilsomme journalister i lokalavis

Morsom og velkonstruert langnovelle.

BOK: Åsmund Forfang skriver seg rett inn i debatten om journalisters arbeidsmetoder med sin nye bok. Handlingen i langnovellen er lagt til en liten lokalavis. En ung stjernejournalist er nyansatt og tar snart styring i den sindige redaksjonen. Da han får ferten av en sak som rammer bygdas store gründer, setter han i gang et nøye regissert spill som også involverer hovedstadspressen.

Satt på spissen

Verken journalister eller redaktører levnes mye ære i boka. Det blir liggende lik i tråkket etter den selvrettferdige journalisten med «den oppkjeftige tonen». Forfang balanserer hele tida på grensen til parodien, han er vittig og karakteristikkene sitter.Når novellen likevel er mer enn humoristisk satire over kjepphøye journalistynglinger og veike redaktører, skyldes det særlig to forhold. Forfang gir utvalgte skikkelser tilstrekkelige nyanser og foruroligende trekk til at de blir litterært interessante. Og han etablerer en original og litt trøbbel som forteller. Hun er allvitende, samtidig som hun stadig tydeligere trer fram som en aktør i fortellingen.Fortelleren er dessuten av det omsorgsfulle slaget, og sensurerer de groveste partiene med setninger som: «Eg legg eit diskresjonens lokk over dei hissige orda som vart utveksla no.»Så veldig diskret blir det imidlertid ikke.

Idealer for fall

Prinsipper som går fløyten, kontrasten mellom ulike generasjoner avisfolk, kjærlighet, ærgjerrighet og å ville godt. Novellen tøtsjer innpå mange temaer. Boka er nok mer underholdende enn uforglemmelig, men like fullt en velformulert ogtreffende beretning om menneskelige (og redaksjonelle) mekanismer som utløses når presset øker.