Tvilsomme sigarer og naiv kunst

HAVANNA (Dagbladet): Markedene og galleriene i Havanna, Santiago de Cuba og Trinidad er preget av Che Guevara og fargerik naivisme. Che Guevara er avbildet som en helgen på store plakater og T-skjorter. Men det fins få plakater og ingen T-skjorter av Fidel Castro.

Jeg reiste til Cuba som turist med et engelsk reisefølge. Guiden forklarte at Fidel Castro ikke liker å bli avbildet på plakater. Han er imot forherligelse av lederen. Men det mangler ikke på sitater fra taler i radio, i avisene og på TV. Folk unngår ikke å se og høre lederen.

Kanskje er det lettere å dyrke en død kamerat, som Che Guevara. Han ble martyr da han døde i kamp i Bolivia, og han er forgudet av mange kubanere. Han spilte en stor rolle under revolusjonen på Cuba, og slapp å oppleve undertrykkelse og folkeflukt.

Fidel Castro, derimot, har etter hvert fått mange fiender fordi regimet er så undertrykkende. Amnesty Internationals siste årsrapport viste at det for et år siden var 350 politiske fanger på Cuba etter at 150 var løslatt og landsforvist.

Naivisme

En turist får sine inntrykk fra markedene og bysentrene, der de fargerike inntrykkene strømmer imot en. Musikken og kunstnaivismen er det mest påtrengende. Overalt fins det malerier av de gamle amerikanske bilene, som også preger bybildet. Maleriene i sterke farger lyser fra markedsbodene. Naive malerier av gateliv, av Chevrolet 1950, Cadillac av samme årgang eller av eventyrskikkelser er så påtrengende at man kan ikke unngå dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den naivistiske kunsten fins også i galleriene. Raol Diago Gallery på Plaza Viela i Havanna spesialiserer seg på denne kunstarten, og anbefalte spesielt malerne Matamoros, Julio Breft, Martalena og Edel. I et mer seriøst galleri så vi grafikk av etablerte, og internasjonale anerkjente, artister som Carlos del Toros, Chocol og Pablo Borges Delgado. I galleri Callejon de Chorro ble den naivistiske kunsten avvist som useriøs. Men det er denne kunsten turistene kjøper.

Trio

Overalt møter man trioer eller større musikkgrupper som spiller i restaurantene, barene og hotellene. De håper på minst en dollar fra hver turist. Dollaren er ettertraktet. Den kan brukes fritt trass i USA-boikotten, som fortsetter og gjør livet vanskelig for folk flest på øya, som har ca 11 millioner innbyggere.

På gata blir man spurt om penger eller såpe. Det er fortsatt rasjoneringskort på Cuba. Det er rasjonering på ris, mel, såpe, og bare den som har dollar, kan kjøpe mer enn rasjonen i spesielle butikker.

Kvinner kommer bort og spør forsiktig om vi kan avse et stykke såpe fordi familien ikke har hatt noen på mange måneder. Menn kommer bort og hvisker «sigarer». Vi er advart mot å kjøpe slike svartebørssigarer, som ofte er lagd av bananblad.

På alle gatehjørner er det politi. Guiden forteller at myndighetene har ryddet opp i sentrum, de har fått bort de prostituerte og svartebørshandlerne. Mye tydet på at det bare var delvis sant, men politiet gjorde sitt til at turister følte seg ganske trygge når de gikk ut om kvelden.

Gullalder

Cuba er et populært turistmål, spanske og tyske hotellkjeder har kjøpt seg inn, og flere er på vei. De første charterflyene fra New York landet i desember, trass i USA-boikotten. Cubas beste inntektskilde er turismen, men mye vil nok forandre karakter når Fidel Castro legger inn årene. Han er 73 år gammel, og mange kubanere venter med spenning på et maktskifte. Kommunistene vil nok fortsette, men føre en mer liberal politikk.

Hvert år utstedes det 20000 visa til USA. De mest misfornøyde og uønskede får lov til å forlate landet, likevel flykter mange fortsatt i synkeferdige fiskebåter. Da vi var der sank en av disse utenfor Miami, og bare noen få, blant dem en seks år gammel gutt, overlevde. Castro hevder at han ble kidnappet av mora, og store demonstrasjoner er blitt arrangert for å få ham utlevert.

Misnøye

En av kubanerne jeg møtte, hadde en bra jobb, men bare minimumslønn som er ca ti dollar i måneden. Han hadde forsøkt flere ganger å få visum til USA på den legale måten, men blitt nektet utreisetillatelse. {ndash}Hadde jeg hatt en sjanse, ville jeg reist i dag, var hans kommentar.

Myndighetene på Cuba er stolte over at de har overlevd boikott og Sovjetunionens undergang. Tapet av de allierte i Øst-Europa betydde fem milliarder dollar mindre i årlige inntekter. I stedet har man satset på turistene for å få dollar, slik at man kan importere varer.

Det er likevel hardt for kubanerne. Mange av bilene er amerikanske 1950-årsmodeller, som de vedlikeholder og klarer å holde gående. De fleste må nøye seg med dårlige busser og tog. Til og med syklene er rasjonert, bare de som kan få arbeidsgiveren til å bekrefte et behov, får tildelt en kinesiskbygd sykkel.

Arkitekturen i Havanna, Santiago de Cuba og Trinidad er praktfull, men bygningene er i sterkt forfall. UNESCO har erklært de historiske strøkene bevaringsverdige og investerer penger i restaurering, men kubanerne selv mangler penger og materialer til å reparere husene, mye er derfor i sterkt forfall.

Det store teatret i Havanna brukes nå til konserter og ballettskole. Denne bygningen er fortsatt imponerende. Både i Havanna, i Santiago og Trinidad er det store herskapshus som ble bygd av spanske slaveeiere. Det ble ikke spart på noe, og fortsatt har mange bevart sine fine takmalerier. Turister er de fleste steder velkomne til å se husene.

Musikkglede

Trass i vanskelige tider opplever man en musikkglede på Cuba som jeg ikke har møtt noe annet sted. «Cuba er musikk,» sier den 72 år gamle sangeren Ibrahim Ferrer, som deltar i filmen «Buena Vista Social Club». Overalt spilles det jazz, rumba, afrikanske rytmer, folkemusikk eller salsa, inspirert av afrikansk slavehandel, spansk imperialisme og latinamerikanske rytmer.

Kubanerne har hittil ikke fått lov å se filmen «Buena Vista Social Club», men de mangler ikke slik musikk. De er daglig omgitt av de fengende rytmene. For en turist er Cuba et paradis som det er på tide å besøke, før amerikanerne kommer for fullt.

Kanskje vil de igjen forvandle øya til et av sine yndlingsturistmål. Hvem vet om ikke til og med kasinoene vil gjenoppstå, de som satte så sterkt preg på Havanna under hine hårde dagers leder Batista, før revolusjonen brakte Castro til makten.

HYLLER PAPA: Blant de naivistiske maleriene fant vi også et portrett av Ernest Hemingway, den eneste amerikaner som hylles på Cuba.
NAIVISME: På markedet i Havanna og andre kubanske byer vrimler det av naivistiske malerier. Navnet på kunstneren bak dette maleriet er ukjent.