Tvilsomt om drivhuseffekt

Klimadebatten under og etter Kyoto-konferansen om drivhuseffekten har vært dominert av en mengde feilaktige argumenter som til dels bunner i uvitenhet eller motvilje. Innleggets mål er imidlertid ikke å diskutere gamle eller nye fakta om drivhuseffekten, altså den menneskeskapte globale oppvarmingen. Istedenfor skal jeg belyse logikken bak fire argumenter som har vært gjengangere i debatten:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

stipendiat

1. «Drivhuseffekten er ikke bevist»

Det er sant at drivhuseffekten «bare» er en teori og dermed ikke bevist. Men dette kan ikke brukes som et argument: Det er en umulighet for vitenskap å bevise noe som helst. Som ikke minst vitenskapsfilosofen Karl Popper har gjort oppmerksom på, så er det eneste vitenskap kan å motbevise teorier. Det som teller i vitenskapen, er dermed om en teori er motbevist og, hvis den ikke er det, hvor mye støtte den har, dvs. hvor mye energi man har brukt på å motbevise den uten å ha lyktes med det. «Bevis» er dermed et ord som ikke har noe i vitenskap å gjøre. Noen vil kanskje mene at det er flisespikkeri å bare erstatte ordet «bevis» med «støtte». Men forskjellen er enorm: Støtte til en teori kommer gradvis, og det eksisterer ikke noen målestokk for hvor mye støtte en teori må ha fått før man «må ta den alvorlig».

I tillegg til teoriens sannsynlighet er det dessuten et annet moment som spiller inn: farligheten av å ignorere teorien. Teorien om at huset du bor i vil bli truffet av et lynnedslag har en ganske liten sannsynlighet, tatt i betraktning hvor mange hus som finnes og hvor mange lynnedslag som skjer. Likevel vil en lynavleder være en naturlig prioritering for de fleste huseiere - ikke fordi sannsynligheten for lynnedslag er stor, men fordi menneskeliv kan gå tapt i tilfelle det skjer likevel.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer