INKLUDERINGSMINISTER Solveig Horne har gjort en god jobb med få kommunene til å ta imot flere asylsøkere enn før. Men det monner lite. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
INKLUDERINGSMINISTER Solveig Horne har gjort en god jobb med få kommunene til å ta imot flere asylsøkere enn før. Men det monner lite. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Tving kommunene

Frivillig bosetting er ikke nok i en ekstraordinær situasjon.

Leder

Mens Stortinget har diskutert antall kvoteflyktninger og EU fordeling av asylsøkere, har stadig flere kommet seg til Norge på egen hånd. I forrige uke kom 1242 mennesker til Politiets utlendingsenhet. Antallet vil fortsette å øke i tida framover, og norske myndigheter har ikke på noen måte vært godt nok forberedt.

Pengene som nå er bevilget til å øke kapasiteten er ikke ennå nådd fram, med det resultat at mange de siste ukene har overnattet på gulvet i påvente av registrering. Transittmottakene er overfylte og behovet for midlertidige overnattingssteder enormt. Svært mange har rett til beskyttelse. Første punkt er selvsagt å sikre raskest mulig behandling av søknadene, slik at de som skal få bli, får vite det raskt, og motsatt. Neste punkt er rask bosetting. Som kjent sitter det alt tusenvis i mottak og venter.

Jo raskere asylsøkerne får seg bolig, språkopplæring, utdanning og jobb, dess raskere blir de integrert og bidragsytere til det norske samfunnet. Og motsatt: Jo lenger traumatiserte flyktninger blir sittende i mottak og vente på å få starte sitt nye liv, dess vanskeligere blir denne oppgaven.

Statsråd Solveig Horne har gjort en god jobb med få kommunene til å ta imot flere asylsøkere enn før. Men det monner lite. Diskusjonen står om en mellomstor kommune makter å ta imot 10 eller 30 ekstra flyktninger, mens vi i år får opp mot 20 000 nye asylsøkere til Norge. Så langt har norske kommuner sagt ja til å bosette halvparten. Om ikke antallet økes betydelig, vil antall som venter i mottak øke år for år. Frivillig bosetting er ikke nok i en ekstraordinær situasjon.

For å bosette det store antallet asylsøkere, må fordelingsnøkkelen derfor vedtas sentralt. Uten en form for tvang, vil bosettingen skje for sakte og integreringen komme i gang for seint. Flyktninger må få rett til bosetting når de innvilges opphold, storting og regjering bør se til Sverige og Danmark for inspirasjon til modellen.

Samtidig må kommunenes motforestillinger tas på alvor. Om vedtaket pares med økt statlig støtte, kan boliger skaffes, språkopplæring og helsetilbud styrkes og skoleklasser økes. Slik vil det økte antall bosettinger også komme andre innbyggere til gode. Slik kan flyktningene ønskes verdig velkommen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook