Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Partnervold

Tvinges til å bli hos voldelige menn

Vi tar partnervold på alvor – så lenge de som utsettes for det er norsk. Reglene som skal beskytte utenlandske kvinner praktiseres så strengt at de svikter totalt.

LEVER MED VOLD: Det finnes en sikkerhetsventil med formål å beskytte utenlandske kvinner som lever i voldelige forhold med norske menn. Men bestemmelsen praktiseres ikke slik den er ment, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
LEVER MED VOLD: Det finnes en sikkerhetsventil med formål å beskytte utenlandske kvinner som lever i voldelige forhold med norske menn. Men bestemmelsen praktiseres ikke slik den er ment, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
Karen Anna Kilskar
Karen Anna Kilskar Vis mer

NRK publiserte i forrige uke en artikkel som viser hvordan noen norske menn «importerer» sårbare, utenlandske kvinner og utnytter dem grovt, før de leveres på krisesenter når de er «ferdige med dem».

Helle Mai Hagen
Helle Mai Hagen Vis mer

Justisminister Kallmyrs svar på problemet er å gjøre det vanskeligere for slike menn å få hentet nye kvinner.

JURK mener at dette ikke er nok. Vi kan ikke glemme de kvinnene som allerede lever i et helvete og som Norge mislykkes i å beskytte.

Når en utenlandsk kvinne forlater alt for å bo med sin mann i Norge, avhenger hennes opphold ofte av han. Flytter hun fra han blir hun tvunget til å dra fra det nye livet sitt i Norge. For mange av kvinnene som kommer, er ikke det å reise tilbake til hjemlandet et reelt alternativ. Dette gir mannen totalitær kontroll over kvinnen og en mulighet til grov maktmisbruk.

Gjennom vår saksbehandling ser JURK at mange utenlandske kvinner blir utsatt for mishandling i form av fysisk, psykisk og seksuell vold. NRKs artikkel viser at krisesentrene i Norge har den samme opplevelsen.

Kvinnene er fanget i slike uholdbare samliv, blant annet på grunn av mangel på rettighetsinformasjon, økonomisk avhengighet og kulturell stigma ved skilsmisse. På toppen av alt dette hviler frykten for å bli sendt ut av landet. Til og med tilflukt hos krisesenter kan medføre utsendelse. De lever i et fengsel.

I utlendingsloven finnes det en sikkerhetsventil som har som formål å beskytte disse kvinnene. På bakgrunn av § 53 skal kvinner som er utsatt for mishandling i samlivet, få opphold på selvstendig grunnlag. Bestemmelsen og tilhørende rettskilder legger opp til en lav terskel og et snilt beviskrav. Fra utsida ser alt ut til å være i skjønneste orden.

I UDIs praksis skjuler imidlertid sannheten seg. Bestemmelsen praktiseres ikke slik den er ment. JURK opplever at terskelen for å få opphold på grunn av mishandling, er altfor høy.

Det de fleste av oss vil anse som mishandling, og som trolig er ulovlig etter straffeloven, når ikke opp til «mishandling i utlendingslovens forstand». Det blir avskrevet som «alminnelig misnøye i ekteskapet». En enkeltstående voldtekt holder ikke. Kvinnene må ofte holde ut i samlivet over lang tid før det anses som alvorlig nok.

I tillegg til høy terskel, opplever mange at de ikke blir trodd. UDI synes å praktisere et mye strengere beviskrav enn det som følger av loven. I UDIs retningslinjer står det at kvinnens forklaring skal legges til grunn og at hun som hovedregel ikke må dokumentere at mishandlingen har funnet sted. Det er svært betenkelig at UDI på tross av loven og retningslinjene velger å ikke tro på kvinnene.

JURK og andre som jobber med sårbare kvinner, ser at det er mange som har behov for beskyttelse etter § 53. UDIs statistikk viser derimot at det er svært få som søker om opphold på selvstendig grunnlag på grunn av mishandling. Dette skyldes trolig at å søke medfører en enorm risiko.

Risikoen skyldes den reelle frykten for avslag sammenholdt med kravet om at kvinnen må flytte fra mannen for å søke. Det at hun er nødt til å flytte innebærer at hun ikke lenger oppfyller vilkårene for den oppholdstillatelsen hun allerede har. Får hun avslag blir hun derfor sendt ut av landet.

Når innvilgelse er så vanskelig å få, og et avslag er så katastrofalt, er det ikke rart at UDI opplever lave søkertall. Det er derfor grunn til å anta at det finnes mørketall. Vi hos JURK vegrer oss for å anbefale kvinner å søke fordi risikoen er for høy. Dersom kvinnene bestemmelsen har som formål å beskytte, ikke tør å søke, fungerer den mer som et glansbilde enn en reell sikkerhetsventil.

Den eneste alternative måten å komme seg ut av forholdet på, er å søke om permanent opphold som ikke avhenger av mannen. Da må hun først forbli i samlivet i minst tre år, og ha en inntekt av en viss størrelse. Kvinner som lever i voldelige forhold, er ofte utsatt for sosial kontroll, og tjener derfor sjeldent nok. De har dermed ingen utvei fra mishandlingen.

Det er problematisk at forvaltningen kan se bort fra rettskildene og lovgiverviljen bare på bakgrunn av politiske signaler.

Å ha et strengt beviskrav, og en høy terskel for hva som anses som mishandling i utlendingslovens forstand, har ikke hold i rettskildene og bryter med internasjonale forpliktelser. UDI lener seg på en intern praksis og innskrenker en rettighetsbestemmelse. Dette blir særlig problematisk når UDI og UNE ikke offentliggjør sine vurderinger.

Vi mener at politikerne må være tydelige, også overfor offentligheten, om de faktisk mener at bestemmelsen skal praktiseres så strengt som den blir i dag.

VI i JURK mener at den strenge praksisen er forkastelig og muligens et brudd på menneskerettighetene. Norge velger å kaste svært sårbare kvinner på dør, på tross av et tydelig regelverk som skal beskytte dem. Bestemmelsen om opphold på selvstendig grunnlag må praktiseres slik den er ment. Vi kan ikke være så bekymret for misbruk av bestemmelsen at den reelt sett mister sitt innhold, og formålet om å beskytte utsatte kvinner forvitrer helt.

Kvinnene tvinges til å bli med voldelige menn eller gamble med skjebnen som innsats.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media