FARLIG: Denne 20 år gamle kvinnen ankom Leger uten grensers sykehus i Port-au-Prince med store skader etter en abort utført av en lokal «sjarlatan». Foto: Leger uten grenser
FARLIG: Denne 20 år gamle kvinnen ankom Leger uten grensers sykehus i Port-au-Prince med store skader etter en abort utført av en lokal «sjarlatan». Foto: Leger uten grenserVis mer

Tvinges til å risikere livet

Dersom en kvinne har bestemt seg, tar hun abort uansett. Utrygg abort dreper en kvinne hvert tiende minutt.

Meninger

Jeg valgte å bli jordmor fordi jeg elsker livet. Jeg forundres over kroppens evne til å lage en baby, bære den frem i flere måneder for til slutt å føde den gjennom styrke og smerte. Min rygg rettes i stolthet i møte med kvinner og hva de klarer å gjennomgå for å få et barn å elske. Helt ærlig, abort er den kjipeste prosedyren jeg som jordmor må utføre. Likevel velger jeg å gjøre det.

På lanseringen av Leger Uten Grensers ti glemte kriser tidligere i sommer, presenterte jeg krisen «utrygg abort» gjennom historien til en 17 år gammel jente. «Fatmata», født i Sierra Leone, blir voldtatt av læreren sin og skjønner at hun er gravid. I frykt for sladder, stigma og fordømmelse velger hun i samråd med moren å oppsøke en «lokal medisinsk hjelper», som utfører aborten med en jernstang. «Fatamas» rapport fra Leger Uten Grensers sykehus forteller om en pasient nær døden, med ødelagt tarm og skader på livmoren.

Store blødninger, infeksjon og skader på livmor og andre nærliggende organer er blant de livsfarlige konsekvensene av utrygg abort. Dersom kvinnene overlever, risikere de å måtte leve med kroniske smerter og i verste fall infertilitet. Problemet er aller størst i fattige land i Afrika og Latin-Amerika, men også et stort problem i sentral- og vest-Asia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I følge Verdens Helseorganisasjon er utrygge aborter årsak til 13 prosent av verdens mødredødelighet. Vi vet at 44 millioner aborter utføres hvert år, og at halvparten av inngrepene er livsfarlige fordi de utføres av ukvalifiserte mennesker, eller i miljø som ikke lever opp til den medisinske standarden for et slikt inngrep. Dette er estimerte tall, kun basert på de abortene som faktisk blir rapporterte og basert på sykehusinnleggelser og dødsfall i forbindelse med farlige aborter. Mørketallene er store.

Kvinner velger abort uansett hindring. Forskning viser at kvinner som trenger abort, uansett årsak, oppsøker alternativene de har tilgjengelige. Det spiller ingen rolle om disse alternativene er ulovlige, sosialt stigmatiserende eller utrygge. Kort sagt, de jentene og kvinnene som vil eller må ta abort, de tar abort, uansett hvor farlig det er.

Heldigvis er det mange land som har forstått at å forby abort ikke stopper kvinner fra å avslutte svangerskapet, og derfor gir kvinner tilgang til trygg abort for å redusere dødelighet. Seks år etter at Sør-Afrika liberaliserte abortloven sin, har dødsfallene på grunn av utrygg abort blitt halvert. Det samme skjedde i Nepal etter legaliseringen i 2004. Heller ikke i Norge er det noen som dør på grunn av dette.

I dag har bare seks av verdens land totalforbud mot abort. Men 66 land har en streng lovgivning som tillater abort kun i tilfeller hvor mors liv står i fare. Og fremdeles følges abort av sosiale normer, tabu og skam nesten overalt.

Skam og mørketall er vanlig. Historien til «Fatmata» er ikke unik i Leger Uten Grenser. Regelmessig blir jeg og mine kollegaer spurt i det stille om hjelp til å utføre en trygg abort. Medisinsk etikk sier at vi skal hjelpe en kvinne som står i fare for å bli syk eller dø. Men i mange tilfeller kan det å utføre en abort få alvorlige sikkerhetsmessige konsekvenser for vårt prosjekt, andre pasienter og ansatte. Vi står i blant i et uutholdelig dilemma: utføre abort og sette andre pasienter og ansatte i fare, eller ikke utføre abort, og vite at vi setter en kvinnes liv i fare.

Abort er et følsomt tema også i Norge. Tenk på kvinner som virkelig ønsker seg barn, eller i verste fall mister en baby. For noen er det ubegripelig at noen kan ønske bort et friskt foster.

Men det er ikke dette det handler om. Jeg har vokst opp i et miljø hvor abort var noe man ikke burde gjøre. Men vi så kun en liten del av det store bildet. Vi så ikke konsekvensene av å ikke ha tilgang til trygg abort. Nå orker jeg nesten ikke tenke på smerten, redselen og faren mange kvinner må igjennom. Trygg abort handler om retten til helsehjelp, det handler om retten til å bestemme over egen kropp og eget liv. Det handler om å redde kvinners liv.

Ærlig og åpen debatt må til. Jeg velger å snakke høylytt og ofte om handlingen jeg ikke liker å utføre, fordi jeg og andre trenger å bli minnet på at unødvendige dødsfall er akkurat det - unødvendige. Utrygg abort er en av de fem største årsakene til mødredødelighet verden over. Verdens helseorganisasjons tusenårsmål om halvert mødredødelighet er et av de målene vi er lengst unna å nå. Dersom vi virkelig ønsker å redusere mødredødelighet, må kvinner få tilgang til prevensjon og medisinsk forsvarlig abort.

Det trengs en ærlig og åpen diskusjon om disse temaene, også fra regjeringer og lokalsamfunn.

«Fatmatas» liv ble reddet, men hun må leve med utlagt tarm og liten sannsynlighet for senere svangerskap. Er vi enige om at hun hadde fortjent tilgang til trygg abort?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook