TIL KAMP:  Frivillige irakere har meldt seg til å delta i kampen mot ISIL. Her kysser de Koranen før de legger ut på den lange bussturen fra Basra i sør til Mosul lenger nord. Foto: AFP / NTB Scanpix
TIL KAMP: Frivillige irakere har meldt seg til å delta i kampen mot ISIL. Her kysser de Koranen før de legger ut på den lange bussturen fra Basra i sør til Mosul lenger nord. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Tvinges til samarbeid

Det er ikke usannsynlig at tjenestemenn fra Iran og USA nå sitter i hemmelige forhandlinger for å diskutere et mulig samarbeid i Irak.

Kommentar

USA OG IRAN har et svært dårlig forhold til hverandre, men offensiven til den sunnimuslimske islamistgruppa Den islamske staten i Irak og Levanten, ISIL, i Irak gjør at USA og Iran nå har en felles fiende. Begge landene frykter at Irak kan rives i filler. For de sjiamuslimske iranerne betyr det at de kan få sunnimuslimske ekstremister som naboer, for amerikanerne vil det utgjøre en stor fare når det gjelder vennskapet med den sjiadominerte irakiske regjeringen, oljeleveranser, en utvikling der terrorismen sprer seg ytterligere og der det ultimate utfallet kan bli et Midtøsten i brann.

USAs PRESIDENT Barack Obama har sendt et hangarskip og to andre krigsskip til Den persiske golf. Derfra kan amerikanerne både sende kryssermissiler og fly som kan bombe mål i Irak. Men Obama er i en skvis. Da amerikanske soldater forlot Irak i 2011, beskrev Obama landet som «uavhengig, stabilt og sjølforsynt». Det er ikke akkurat slik situasjonen er. Men går amerikanerne inn i krigen igjen, kan det trekke USA inn i en ny katastrofal konflikt. Holder USA seg rolig, vil imidlertid amerikanerne bli beskyldt for å ha sviktet statsminister Nouri al-Maliki og hans regjering og åpnet for full borgerkrig i Irak. På hjemmefronten presser mange republikanere for krig, mens demokratene har fått nok av både Irak og Afghanistan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR IRANERNE er det litt enklere politisk sett, men det vil også koste dem dyrt å involvere seg. President Hassan Rouhani har sagt at Iran vil komme sine sjiamuslimske trosfeller til unnsetning hvis de ber om det, og flere internasjonale medier melder at det allerede befinner seg hundrevis av iranere fra Revolusjonsgarden i Irak.
Men skal USA og Iran gå inn i krigen, må de kommunisere for å få suksess. Derfor er det trolig at iranere og amerikanere nå sitter sammen i hemmelighet. Så spørs det om det er mulighet for å komme til enighet. Begge vil trolig bruke Irans atomprogram som forhandlingskort — på hver sin måte.
Under den amerikanske invasjonen i Afghanistan i 2001 var det et hemmelig samarbeid mellom Washington og Teheran. Blant annet hjalp iranerne amerikanerne med å plukke ut bombemål fordi de kjente til en rekke av Talibans posisjoner i Afghanistan, spesielt i områdene som ligger nær Iran.
Også her hadde partene felles interesser. Mohammad Khatami som var president på den tida, ga i et intervju med CNN noen år seinere mange detaljer om dette samarbeidet, men var skuffet fordi iranerne ikke hadde fått noe igjen.

INNE I IRAK er styrkeforholdet uklart. I det selvstyrte Nord-Irak kan kurderne mobilisere mellom 80 000 og 200 000 soldater for å bekjempe ISIL. Foreløpig har noen kurdiske avdelinger hjulpet den irakiske hæren, men i mindre omfang. Kurderne er naturlig nok lite lystne på å havne i en full krig, men frykter også at de på sikt kan bli mål for ISIL.
Den irakiske regjeringshæren viste seg totalt udugelig da de viktigste delene av byen Mosul ble tatt av ISIL i forrige uke. Mange er dårlig trent, mange er illojale. Nå har statsminister al-Maliki oppfordret vanlige irakere til å gå inn i hæren, og en rekke er allerede utstyrt med våpen. Men de mangler krigserfaring.
Viktigere er sjiamuslimske militsgrupper, de fleste militante. Sadr-brigaden er i øyeblikket den største, men alle gruppene ber nå sine tilhengere om å slutte seg til kampen. Bare i den for sjiamuslimene hellige byen Najaf skal minst 10 000 frivillige ha meldt seg de siste dagene.

MEN VIKTIGST av alt er at sjiaenes åndelige leder i Irak, Ali Sistani, har bedt sine trosbrødre om å forsvare Iraks hellige steder. En oppfordring fra ham er noe helt annet enn et musepip fra den upopulære og svake Nouri al-Maliki. Sistanis utspill vil virke samlende på sjiamuslimene, men det utgjør også to store faremomenter. For det første kan de militante sjiamuslimene komme på offensiven, ikke minst hvis lederen for den tidligere så mektige Muqtada al-Sadr, gjenreiser Mahdi-hæren som han måtte legge ned i 2008 etter å ha blitt bekjempet av irakiske sikkerhetsstyrker, hjulpet av USA og dets allierte. Den gang var det ikke bare krig mellom sjiaer og sunnier, men også mellom sjiaer internt.

DEN ANDRE FAREN etter Sistanis oppfordring er like stor. Al-Maliki har prøvd å få moderate sunnimuslimske ledere over på sin side etter at flere sunnigrupper som tidligere hatet ISIL, nå har gått i allianse med de fryktede islamistene, der tusener kommer fra andre land og har stor kamperfaring, penger og våpen. I verste fall kan en slik allianse føre til at store deler av Irak kan bli styrt av ei gruppe som vil gjenopprette det islamske kalifatet.
Ikke rart at amerikanerne og iranerne trolig nå forhandler for harde livet.