Tvisynt om Duun

En biografi egnet til å provosere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Olav Duun. Sjøtrønder. Forteller. Aschehoug BOK: Litteraturforsker Heming Gujord meddeler i forordet at han har et noe ambivalent forhold til sitt objekt, forfatteren Olav Duun (1876-1939). Det lover godt. Tannløse biografier kan være en lidelse å komme gjennom når eneste hensikt er å plassere en allerede respektert samfunnsskikkelse mer komfortabelt på pidestallen. Gujord knuser ikke akkurat bautaen, men noen skrubbsår blir det.

Rett på sak

Det er ofte tungt å komme inn i en biografi fordi man må lide seg gjennom 30 sider med psykologisering av barndom.

Gujord går rett på sak og drøfter ulike temaer i Duuns forfatterskap. Uten at vi helt har fått det med oss, er vi ferdig med det obligatoriske pliktløpet. Boka er også på sitt mest biografisk komplekse i først halvdel, fram til «Juvikfolke»-debuten i 1918. Derfra minner biografien mest om en monografi, der tolkninger og respons på verker står i sentrum.

Gujords biografi trekker ofte paralleller opp til nåtida. Et heldig grep, som gjør Duuns arkaiske verden mer relevant for dagens lesere. Noen steder blir man riktignok litt fjetret, som når Gujord sammenlikner hovedpersonen i fortellingen «To netter» med Patrick Bateman i «American Psycho» og Duuns generelle uhyggestemning med tv-serien «Twin Peaks».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer