Russland og Kina

Tvunget til køys av Trump

Vladimir Putin og Xi Jinping har blitt «bestevenner». I en ikke alltid delikat trekant.

MOT EN HØYERE HIMMEL?: Kinas president Xi Jinping sammen med Russlands president Vladimir Putin i Kreml i Moskva. Foto: AFP / NTB Scanpix
MOT EN HØYERE HIMMEL?: Kinas president Xi Jinping sammen med Russlands president Vladimir Putin i Kreml i Moskva. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Det var så man ikke skulle tro det man hørte. Men i forrige uke omtalte den normalt litt stive og formelle kinesiske presidenten Xi Jinping sin russiske kollega Vladimir Putin som «min beste og nærmeste venn». Det var under det økonomiske toppmøtet i St. Petersburg, som vestlige land boikottet, slik de har gjort de siste fem åra. Men der Xi med sin til tilstedeværelse til gjengjeld kastet storstilt glans over Putins utstillingsvindu .

Putin nøyer seg på sin side med å kalle Kina for «vår strategiske partner», slik han gjorde da han og Xi møttes i april. Og i dialogen mellom de to er USA godt synlig som en felles trussel. Putin beskyldte USA for å føre en politikk preget av det han kalte «uhemmet økonomisk egoisme». Parolen var: Nå gjelder det å stå sammen, så vi ikke blir hengt hver for oss.

Den globale bøddelen er selvfølgelig den amerikanske presidenten Donald Trump. Han har gått til en dramatisk handelskrig mot Kina. Han er dømt til å fortsette sanksjonene mot Russland. Og han trapper opp internasjonale spenninger og konflikter, som i Iran, og når det gjelder USAs forpliktelser i forhold til klima- og nedrustningsavtaler. Slik beskriver Putin konsekvensene av president Trumps slagord, America First, som allerede har resultert i en rekke handelskriger:

- Det er en vei til uendelige konflikter, handelskriger, og kanskje ikke bare handelskriger. Billedlig talt, så er det veien til (en verden med) slåssing uten regler, der alle slåss mot alle, sa Putin. Og i et system der alle slåss mot alle, så gjelder det å finne noen å stå sammen med. Xi og Putin har funnet hverandre, ikke så mye av entusiasme, som av nødvendighet.

Da Xi og Putin møttes i forrige uke, så møttes de for 28. gang - ja, for 28. gang - siden Xi ble Kinas president for seks år siden. De to har altså møtt hverandre i to-sidige møter nesten fem ganger i året, en frekvens som trolig er hyppigere enn Erna Solbergs møter med noen nordisk eller europeisk leder. Nesten under radaren på vestlige medier - druknet at Trumps skamløse flørt med dronning Elizabeth i London - så gikk dette flere dager lange besøket av stabelen i Moskva og St. Petersburg.

Er det så bare harmoni i forholdet mellom Russland og Kina? Russland er den klart underlegne parten i dette forholdet. Landet eksporterer nesten kun råvarer, som olje, gass, kull og tømmer til Kina, og så en del våpen. Kina er Russlands største eksportmarked, og står for 15 prosent av eksporten. Mens Russland bare importerer 1. 9 prosent av Kinas eksport, som hovedsakelig er teknologi. Russland er altså den fattige fetteren i forholdet, en realitet som kler Russlands og Putins selvbilde dårlig.

Forholdet mellom de to land har heller ikke alltid vært vennskapelig. For 50 år siden - midt under Den kalde krigen - så skjøt de kommunistiske gigantene Kina og Sovjetunionen på hverandre over grenseelva Amur i det som sett fra Europa heter «det fjerne Østen». Konflikt-punktene, økende kinesisk dominans i det østlige Sibir, og kamp om innflytelse i Sentral-Asia, som i moderne tid var Russlands og Sovjetunionens bakgård, er betydelige.

Geografi er som kjent også perspektiv. Og det er det perspektivet som nå er i ferd med å flyttes. Moskva føler seg tvunget til å endre sitt perspektiv, og flytte det fra vest til øst, mest av alt på grunn av den vestlige sanksjonspolitikken. Men også på grunn av det trumpske USAs alenegang. Sammen med Kina, som også er en vetomakt i FNs sikkerhetsråd, kan de to bedre stå imot den amerikanske presidentens forsøk på å rasere den eksisterende verdensorden.

Og siden geografi skaper perspektiv, hva betyr det for oss i Europa? Er vi tjent med et stort Russland som er vendt mot Asia? Eller er vi tjent med et stort Russland som er vendt mot Europa, og tar opp i seg europeiske verdier? Trumps revolusjonære utenrikspolitikk utfordrer alle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.