Tvunget til lovbrudd

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gikk i slutten av februar til aksjon og arresterte tre menn av somalisk opprinnelse, mistenkt for finansiering av terrorvirksomhet i Somalia. Denne aksjonen har fått en overraskende og positiv konsekvens: den har gjenåpnet debatten omkring hawala-virksomhetens juridiske status i Norge. Debatten beveger seg nå i positiv retning. Finansdepartementet har bedt Kredittilsynet om en vurdering som skal foreligge i løpet av september i år. Nødvendigheten av å legalisere hawala også i Norge blir anerkjent av stadig flere. I denne sammenheng er det nyttig med en oppsummering av viktige fakta og argumenter.

Når en katastrofe inntreffer et sted i verden, er det vanlig at store pengebeløp overføres internasjonalt. Jordskjelvet i Pakistan i oktober 2005 utløste en enorm humanitær respons i den norske befolkningen, og særlig blant dem med bakgrunn fra Pakistan. Mange flyktninger fra krigsherjede land har fortsatt slektninger som befinner seg i en konstant krise. Det er urimelig å mistenkeliggjøre disse flyktningenes helt naturlige ønske om å sende penger til sine kjære.

I krigsherjede samfunn finnes det ofte ikke noen formell økonomisk infrastruktur. Samtidig er behovene kanskje aller størst i slike områder, og derfor blir det likevel overført penger gjennom andre kanaler. Ingen av aktørene i det lovlige markedet i Norge tilbyr i dag tjenester til somaliere som ønsker å overføre penger til sitt opprinnelsesland. Verken banker eller pengeoverføringsselskaper (som Western Union eller Forex/Moneygram) kan hjelpe, og overføringer via hawala-operatører er ulovlige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pengeoverføringer fra migranter til deres opprinnelsesland står høyt på den internasjonale dagsorden. Det anslås at pengeoverføringer fra migranter utgjør mer enn det dobbelte av ordinær utviklingshjelp på verdensbasis. Pengene som sendes, for eksempel fra innvandrere i Norge, bidrar til millioner av menneskers levebrød og utvilsomt også til utvikling i mange land. Somalia er trolig et av de mest pengeoverføringsavhengige land. Nyere anslag tyder på at nær 6 milliarder kroner årlig blir overført til landet fra somaliere i hele verden.

I et land som har vært uten fungerende stat i over femten år, er pengeoverføringer fra eksil-somaliere ofte livsnødvendige for mottakerne. En somalisk mann vi snakket med utbrøt: «Ingen vil vel spise mat mens moren hans er sulten! Når en slektning ringer deg fra Somalia og sier at hun ikke har spist lunsj i dag, eller at en person i familien er blitt syk, da må du sende penger». Pengeoverføringer er også viktige for dem som sender pengene. En rekke personer vi har snakket med understreker at det er avgjørende for dem å vite at slektningene deres i Somalia overlever og klarer seg, for at de selv skal kunne fungere godt i Norge. For innvandrere med bakgrunn fra Somalia er hawala den eneste muligheten. De står dermed overfor et dilemma: de er nødt til å sende penger til slektninger, men det er ikke mulig å sende penger lovlig fra Norge.

For norske myndigheter har pengeoverføringer betydning på en rekke måter, og det er viktig at alle interesser og perspektiver blir ivaretatt. Likevel er det underlig at det hittil har vært så lite søkelys på ulempene med dagens situasjon. En åpenbar konsekvens av at hawala-virksomheter ikke kan operere lovlig, er at det er liten mulighet for tilsyn med overføringer til Somalia (og andre steder med dårlig økonomisk infrastruktur). Dette har konsekvenser for kontrollmuligheten, både med tanke på hvitvasking av penger og finansiering av terrorvirksomhet. Økokrim har påpekt at en legalisering av hawala-virksomheter i Norge ville skape muligheter for regulering og nødvendig tilsyn.

En annen ulempe ved dagens situasjon er at innvandrere fra Somalia blir tvunget inn i en juridisk gråsone i sitt dagligliv: de blir tvunget til lovbrudd. For det norske samfunnet er dette en stor utfordring i forhold til integreringsarbeidet. Ingen vanlige samfunnsborgere ønsker å være på kant med loven, heller ikke innvandrere med bakgrunn fra Somalia. Noen hawala-operatører har søkt om konsesjon til å drive lovlig. Disse har så langt ikke fått positivt svar. Hawala-operatører har flere ganger det siste tiåret tatt initiativ til dialog med myndighetene for å regulere sin virksomhet, men dette har ikke gitt resultater. Imens har flere hawala-operatører, som fungerer lovlig i land som Sverige og Storbritannia, satt i verk egne tiltak for å sikre seg mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorvirksomhet, i samsvar med anbefalinger fra Financial Action Task Force (FATF). Dette er de samme anbefalingene som norske myndigheter henviser til når de forsvarer Norges restriktive lovgivning på området. De juridiske og tekniske sidene ved hawala-reguleringen skal nå avklares. Samtidig er det viktig at myndighetene har et bredere integreringsperspektiv i tankene i sin kommunikasjon med disse økonomiske foretakene.

En siste ulempe med dagens situasjon er manglende beskyttelse av forbrukerinteressene til dem som ønsker å foreta pengeoverføringer fra Norge. Verdensbanken og det internasjonale pengefondet (IMF) peker på at forbrukernes rettigheter i økonomisk sektor må beskyttes. Dette innebærer at lovlige pengeoverføringstjenester må finnes, at de må være lett tilgjengelige og ikke for dyre å bruke.

I forhold til arbeidet for inkludering av innvandrere i Norge, er dette utfordringer som må løses. En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå om «Levekår blant innvandrere i Norge», viser at somaliere føler en over middels grad av samhørighet med Norge, til tross for relativt kort botid og de sosiale og økonomiske utfordringer de står overfor. Tiden er nå moden for at innvandreres legitime behov for å sende penger til sine kjære tas på alvor, og at man forholder seg til de forbrukerinteressene som dette representerer, på lik linje med andre forbrukerinteresser. Det er ikke akseptabelt at mennesker i vårt samfunn tvinges til lovbrudd. Når millioner av fordrevne mennesker er helt avhengige av hawala-operatørenes tilbud om pengeoverføringer, må praktiske og administrative løsninger etableres i lys av dette