PARDANS:  Hollande og Merkel er et umake par som er tvunget til en bestemt rollefordeling i Hellas-saken. Foto: NTB Scanpix
PARDANS: Hollande og Merkel er et umake par som er tvunget til en bestemt rollefordeling i Hellas-saken. Foto: NTB ScanpixVis mer

Tvunget til samhold

Aksen Paris-Berlin som den kalles, settes igjen på en hard prøve i den greske krisa. Det er et like innfløkt som viktig, gjensidig avhengig fellesskap.

Kommentar

ATEN (Dagbladet): Det fransk-tyske tospannet har vært helt avgjørende for å drive samarbeidet i EU videre. Men de er et ulikt par, François Hollande og Angela Merkel, fra hver sin politiske familie og fra to ganske ulike politiske kulturer. Da grekerne stemte sitt rungende «nei» til sparepolitikken søndag var deres umiddelbare trekk å avtale et møte med hverandre i Paris mandag kveld.

De to var nødt til å prøve å finne en smal politisk vei som unngår å kaste Hellas ut av eurosamarbeidet.

Hollande hadde febrilsk forsøkt å få til forhandlinger og en avtale med Hellas før grekernes folkeavstemning, som gikk akkurat som han hadde fryktet. Ingen forhandlinger før etterpå, hadde Merkel slått fast.

Etter møtet med Merkel i Elysée-palasset snakket Hollande om «solidaritet» og «ansvarlighet». Og han snakket om et EU «bygd på verdier og ikke bare ganske enkelt et økonomisk, monetært og finansielt byggverk».

- Det er denne balansen mellom ansvarlighet og solidaritet som må være vår førende linje i de dagene som kommer, sa den franske sosialisten.

- Vi har allerede vist mye solidaritet med Hellas, og det siste tilbudet var svært gavemildt, sa den konservative tyskeren.

Akkurat så langt, men tydeligvis ikke lenger, klarte de å samordne seg politisk. Men denne krisa, hvor det står om så vel framtida for euroen som for EU vil tvinge dem til å gå mye lenger. Det vet de begge godt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Tyskland kan det bli vanskelig for Merkel å overtale et flertall i Forbundsdagen til å godta en tredje krisepakke for Hellas. Men den må komme om ikke ulykka skal ramme. Tyske velgere er stemt for å kaste grekerne ut av euro-samarbeidet. Men det ønsker ikke Merkel. Hun vet at hun uansett vil få hovedskylda for alt det gale som da kan komme.

Hollande og Frankrike motsetter seg å kaste Hellas ut. Men Frankrike er svekket økonomisk, Hollande er svekket politisk. Dersom Hellas skal kastes ut av eurosamarbeidet, noe som egentlig ikke er mulig, kreves det enstemmighet. Hollande har vetorett.

Hvis Hollande setter seg imot vil Merkel måtte gi etter, fordi det er ingen vits i å ødelegge aksen Paris-Berlin med å få et fransk veto. Hollande trenger ikke legge ned noe formelt veto; det er nok å så nei til Merkel privat. Men Hollande vil heller ikke legge ned et veto, formelt eller privat, som vil være et veto mot Tyskland. Det går ikke.

Merkel, på den andre sida, er nødt til å ha politisk støtte fra Frankrike dersom noe så drastisk som gresk utgang skal avgjøres. De må dele ansvaret for noe så alvorlig. For Merkel må det ikke framstå som hun har tvunget gjennom å kaste ut Hellas, hun må ha klar offentlig støtte fra Hollande.

Verken Merkel eller Hollande vil risikere et brudd på aksen Paris-Berlin på grunn av krisa i Hellas. Det kan få ødeleggende følger for det byggverket i EU med felles mynt som de uansett er enige om å styrke. Derfor kjemper de for å finne en utvei hvor de kan unngå å få opp det giftige spørsmålet. Det må ikke komme på bordet.

Merkel trenger politisk støtte fra Frankrike for å være «primus inter pares» - «den fremste blant like» - i EU. Hollande trenger hjelp fra Tyskland for å bevare Frankrikes stilling som stormakt i EU. Den er svekket nok, fransk «gloire» er ikke hva det engang var. Frankrike har atomvåpen, i motsetning til Tyskland, men de kan jo ikke brukes. Fransk økonomi er for veik til å kunne brukes politisk, i motsetning til den tyske. Likevel er det, ironisk nok, Merkel som er mest tilbakeholden med all pengebruk.

Hollande fant det mandag kveld best å ringe til presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, med følgende oppdrag:

- Nå er det du som må spille nøkkelrollen, Jean-Claude!

Også president Barack Obama har ringt fra USA til Merkel og Hollande. Over Atlanterhavet har de vansker med å forstå det innfløkte politiske spillet som pågår innenfor EU. Obama har spurt hvorfor långiverne ikke kan være litt mer rause overfor Hellas. Og han har bekymret også ringt til statsminister Alexis Tsipras i Hellas.

Hellas er medlem av NATO. USA har en flåtebase i Souda på øya Kreta, som ligger strategisk til, ikke langt fra Syria og resten av Midtøsten. Med økt spenning i forholdet til Russland og krisa i Ukraina er Obama bekymret for USAs strategiske interesser i Middelhavet. USA vil ikke ha Hellas i drift ut av EU og kanskje bort fra Vesten. Da er vi inne i geopolitikken. Hovedansvaret for å hindre dette legger USA på Tyskland og Frankrike.

Derfor må det ulike fransk-tyske paret igjen berede en felles grunn for å løse krisa i Hellas, på den ene eller den andre måten.