TvUPC (også kalt TVNorge)

TVNorge er solgt, eller rettere sagt kjøpt opp. UPC, et europeisk kabelselskap, har kjøpt opp SBS - som eide 50,7 prosent av TVNorge. TV2 eier fortsatt minoritetsposten på 49,3 prosent, og har den blandede gleden det er å spleise på tapskanalens underskudd. Samtidig er det sannelig ikke lett å få solgt en minoritetspost i en tapsbedrift - hvorfor kjøpe et halvt underskudd uten avgjørende innflytelse?

UPC eier allerede Janco i Norge, og kombinasjonen kabelanlegg og kanaleierskap gir muligheter - særlig med den nye digitale teknologien som nå kommer. Men før det satser TVNorge norsk, med virkelighetsdrama som «Villa Medusa» og «Muldvarpen». Begge er basert på samme standardmodell for fjernsyn: Isoler en gruppe mennesker, gi dem noen oppgaver og prøv å få dem til å ryke i tottene på hverandre. Siden lørdagen likevel er bortimot tapt til NRK, velger TVNorge å sende begge i reprise på lørdagskvelden. Ingen dum løsning - kanalen konkurrerer med egne, norske program samtidig som de har tatt ut premieregevinsten på mindre knalltøffe konkurransedager.

Splitt og film

I «Villa Medusa» er en gjeng unge mennesker samlet i en villa, der de sammen må tjene inn tusen kroner hver tredje dag for å holde det gående. Man kan jo skjønne hvor underskuddsbedriften TVNorge fikk inspirasjonen til den programideen. Men så skal man også med jevne mellomrom samles og gi hverandre individuelle pluss- og minuspoeng - med begrunnelser. Det skal skape ubehaget som igjen skal gi dramatikk. Slike programmer er egentlig basert på malen fra gruppeutviklingskurs - bare med omvendt fortegn: Her gjelder det å splitte folk, ikke samle dem.

«Muldvarpen» er litt mer sympatisk, siden det er lagt inn en krimgåte som går utenpå de private konfliktene. En av deltakerne er en sabotør, plassert der av programskaperne - men hvem? Slik blir konfliktene mindre private og mer produsentens ansvar, men programideen er fortsatt ubehagelig nær hakkekyllingsprinsippet fra hønsegården.

Norsk viktig

Hvorfor er norske programmer viktige for reklamekanalene? Simpelthen fordi de engasjerer og gir mulighet til presseomtale. Uavhengig av ratingen blir programmene reklame for kanalen, oppmerksomhetsbøyer man kan bygge programflater rundt. Så lenge verden er slik, vil vi fortsatt få norske programmer - selv om eierne er aldri så utenlandske.